Barneoppdagelse

12-2015 Barneoppdagelse
Nei, det er ikke skrivefeil, men en viktig ting å tenke på før du oppdrar barna dine. Hvorfor er 2 åringen din sinna ? Bruk ett par minutter og sett deg på huk eller ta barnet på fanget og finn ut hva som har blitt dumt.
Julestri, shoppingsentre og barn er en dårlig kombinasjon. Mor og far skal løpe rundt og finne de siste julegavene og handle mat og julepynt. Det krever mye tankevirksomhet. 2 åringen er lei og sliten etter 30 minutter og energien de har i kroppen må brukes. De begynner å stikke av. Mor må løpe etter, for i menneske vrimmelen på et kjøpesenter er det lett å miste en luring ut av syne. Mor går inn I butikken igjen og prøver å huske hva hun var I ferd med å ordne. Gave til tante Grethe. Hun prøver å dele hjernekapasiteten i to og holde øye med toåringen som har begynt å løpe sirkler rundt en hylle i butikken. Utstillingen inneholder bilder og metallbokser. Heldigvis ikke noe som kan knuses.
Hun ser for seg tante Grethe og lurer på om en duk kunne være noe. Løping blir villere og villere. Det en to åring ikke er så flink til å si med ord ennå sier hun med kroppen. Det er så kjedelig, du ser meg ikke og jeg trodde vi skulle gjøre noe gøy sammen.
Mor begynner å bli svett. Bomull i hodet fordi hun må konsentrere seg om flere ting på en gang. Og den irriterende, positive julemusikken gnager i ørene. «Sleybells tingeling». Kan noen skru av bråket så jeg kan klare å tenke.
En liten hånd drar I buksa. «Mamma….». «Snart ferdig venn». Rundene rundt reolen starter igjen. Tante Grethe, tingeling. Plutselig vekkes hun av et brak idet masse bokser raser ut på gulvet. Løping rundt reolen har blitt villere uten at hun har merket det og så sniddet hun borti metallboksene du kan helle vaskepulver over i. Hvem har forresten tid til det..
Hun blir rød og flau og irritert. Kan du ikke bare stå stille lit så mamma kan handle ferdig. Hun begynner å rydde bokser fra gulvet og stable dem fint igjen. Toåringen hjelper til. Dette er litt hyggelig. Jeg og mamma gjør noe sammen.
En ekspeditør kommer bort og sier «dette fikser jeg». Mor er fortsatt litt flau, men sier takk og tar med seg to åringen på slep til neste butikk. Hun trenger en kjole. Hun setter seg på huk og føler seg veldig pedagogisk når hun forklarer to åringen at mamma trenger en fin kjole og kan hun være snill mens mor prøver.
Såklart. Toåringen starter å skravle om den fine kjolen mor skal få og at hun ønsker seg en rød. De går rundt og kikker og finner flere fine som hun tar med til prøverommet . Toåringen setter seg på stolen i prøverommet slik de har blitt enige om. Hun står i undertøyet når datteren hopper ned og smetter under gardinen. Løping en rundt inne I butikken blir villere og villere. Under kles stativene. Hun ser en av de ansatte går bort til datteren, litt sånn «hvem er dette barnet sitt, kan du vennligst passe litt på» blikk. Hun holder gardinen litt rundt seg og stikker hodet ut. Hun roper på datteren og ber henne komme. Hun kjenner igjen de glitrende rampe øynene. Datteren ler og løper lengre bort. Det har blitt en «kom og ta meg lek» Det koker i hodet til mor. Hun må kle på seg og få tak i datteren før hun stikker ut av butikken. Den ansatte er ikke i hjelpemodus. Hun tar på seg kåpen utenpå undertøyet og husker vesken før hun løper etter datteren.
Mange smiler litt idet hun fyker forbi med nakne bein inni kåpen. Hun er rød I kinnene og blir litt sinna på den lille rakkerungen. Hun tar henne med inn I prøverommet igjen og sier hun må sitte pent mens mor kler på seg. Etter tre sekunder er kålmarken tilbake. Plutselig skjønner mor det. Kålmarken må jo på do. Hun kler på seg så fort hun kan og prøver å rekke toalettet. Selvsagt i 2 etg. De må ta rulletrapp ned. Uroen er gått over i stresset småtripping. Selvsagt lang kø. Hun spør om hun kan gå foran siden datteren er så liten. Noen smiler velvillig, selvsagt , mens andre har lagt igjen det gode humøret hjemme og synes at hun må vente. Men når de ser hennes småtripping forstår de at det haster
Endelig. Det gikk bra. Så er det å unngå at hun tar på noe mens hun venter på at mor vasker hendene også.
Det er nesten vanskelig å gå I gangene fordi det er så utrolig mange mennesker. Datteren blir redd, det er mange som haster avsted uten å se småttingene nede i gulvhøyde. Hun må løfte henne opp og bære henne videre. Hun hører småbarn og babyer gråte. En har grått så lenge at han er helt hes.
Datteren sier hun er sulten. De går mot McDonald’s men når de ser hvor mange folk som er der snur hun. Det er nesten bare ståplass i lekerommet. På en av kafeene finner de et lite bord lengst inne. Bråket fra alle menneskene og rulletrappene dempes og » I’m dreaming of a White Christmas» høres svakt langt borte. Datteren er ganske oppspilt så hun må mase litt for å få henne til å spise mer enn en bit av rundstykker. Er litt vanskelig å tygge for små tenner. Hun river opp små biter og passer på å legge en liten bit salami på hver. Da går det lettere.
Mor sitter og nyter den rolige stunden. Datteren sitter stille og spiser fornøyd. Hun hører etter med et halvt øre på fortellingen om Thea i barnehagen som hadde slått seg. Hun sier Hmm, ok på de rette stedene. Mor forstår at det blir ikke noe kjole i dag og tante Grethe kan hun kjøpe en stor, fin juledekorasjon til. Sammen med tegningen fra datteren blir det en gave hun blir glad for.
I morgen skal hun tilkalle forsterkninger. Kanskje pappan kan ta en tur i parken med datteren slik at hun kan gå alene, eller kanskje mormor synes det er koselig med litt besøk som kan tjuvstarte på å smake julebaksten. Hun har hatt julepynten hus i over en uke og alle kaker og gaver i boks. Det begynner å ligne en plan.
Mor lager en liste med gavene som er igjen slik at hun ikke glemmer noen. Når hun kommer ut i bilen må hun nesten le. Hun glemte tante Grethe. Egentlig har hun brukt en hel dag uten å få gjort en eneste ting.
Hun smiler litt oppgitt og «den flinke piken» inni henne tenker på alt hun ikke har fått gjort ennå. Plutselig kjenner hun noen barne armer rundt halsen og en liten luring klemmer henne og sier «mamman min «. Så heldig hun er. Julaften kommer til å bli så fin pga av denne lille søtingen og ingen kommer til å legge merke til om vinduene eller gulvene er vasket. Hun får bare tenne mange stearinlys og høre på gledeshyl når en liten knøtt blir glad for besteforeldre besøk og julegaver.
(bildet er av min lille søte fotomodell )

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s