Hva kan foreldre gjøre for å forebygge avhengighet av dataspill

Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter av bøkene <Gode knep for småbarnsforeldre> «Se på meg», «Søsken. Konkurrent eller kompis» og «Vil ikke, gjøre selv» som gir gode råd til foreldre.

Innlegget om dataspill avhengighet har virkelig engasjert mange – så jeg stilte henne noen spørsmål i forhold til databruk og små barn.

«Hva kan foreldrene til en 2-3 åring gjøre for å forebygge at et lite knøtt blir avhengig av data og spill?»
«Hvilke faresignaler bør ikke foreldrene ignorere på at barnet begynner å bli alt for engasjert?»

Hun svarer :
Veldig viktig og engasjerende tema. De aller fleste av dagens småbarn, alt fra toårsalderen har tilgang til, i den forstand at de får låne sine foreldres nettbrett eller pc-er, som de som regel bruker til å se små filmer, eller kanskje helt enkle spill. Samtidig har foreldrene gjerne en overdreven tro på nytteverdien i dette.
Det er temmelig enkel datakunnskap småungene får av dette. Uansett hvor mange timer de tilbringer daglig med nettbrettet, kan de ikke stort mer om databruk enn et skolebarn tilegner seg på et kvarter. Filmene og spillene kan selvsagt ha et pedagogisk innhold, men det er vel neppe så bra at det legitimerer timevis med bruk for de aller yngste.
Jeg pleier å si at data er som godteri. Unger elsker det, de må gjerne få det, men foreldrene må dele det ut med vett, og begrense bruken. Ungene begrenser seg ikke selv.
Både filmene og spillene er laget slik at de fenger og dermed fanger barnets interesse. De blir sugd inn i denne verden, enten det er «Store maskiner», Brannmann Sam eller et annet barnevennlig produkt. Barna klarer ikke se at dette tar tiden fra noe de heller burde gjøre, som for eksempel å leke ute, være med venner, tegne, snakke med foreldrene, eller engasjere seg i rollelek. Det er vi voksne som må begrense bruken, uansett barnas protester.
Det største problemet med databruk for barn under skolealder er ikke at innholdet er skadelig, men at det stjeler den tiden barnet burde være i bevegelse, utvikle sosiale ferdigheter, utforske den verden de lever i og ikke minst være i sammen med foreldre og søsken. Det nytter ikke å tenke at barnet er aktiv i barnehagen. De kan jo ikke fylle helgene, eller hjelpe deg med å få kvalitetstid med barnet ditt.
Det som gjør det så vanskelig er at mens foreldrene for en generasjon siden fikk det så velsignet rolig når de jagde ungene sine ut for å leke, får dagens foreldre protester, gråt og sinne om de prøver på det samme. Det blir roligst om de bare lar poden sitte der med dataen sin. Det frister oss foreldre til å drøye tiden de får sitte, og vi kvier oss for å kreve at de skal slå av. Å sende barnet ut ender med at de snur i døra og hevder at det ikke er noen andre der, noe de dessverre ofte har helt rett i. De litt eldre barna går bare over til en kamerat, og fortsetter spillingen der.
Barn som sitter mye på data kan bli svært irritable når du tar dette fra dem. De er fascinert av den (kunstige) verdenen de er inne i, og de blir både sinte på deg, rastløse og fortvilte når de mister tilgangen. De mangler erfaring i å finne på noe på egenhånd. Verre er at de har brukt mye av tiden som de skulle bruke til å trene opp sosiale evner og erfaringer, foran dataskjermen. Så når du slår den av er de tilbake i en virkelighet der de føler seg usikre, og kanskje utrygge. Særlig barn som sliter sosialt kan føle dataen som en deilig flukt, og det å miste tilgangen er å kastes tilbake til en vanskelig virkelighet. Det tragiske i det er at timene med filmene og spillene har gjort at de har mistet mange muligheter til å nettopp lære det som skal til for å fungere godt sosialt.
Barn som sitter med skjerm/dvd-spiller på reise eller i sosiale sammenhenger går fort glipp av spennende, uventede hendelser. De legger ikke merke til det store kjøretøyet fullastet med biler som passerer bilvinduet, gategjøglerne, eller det knallrosa huset på jordet. I verste fall blir det en form for understimulering, der barnet går glipp av viktige hendelser. Jeg har sett femåringer sitte med nettbrett i kirkebenken, og dermed ikke få med seg at eget søsken blir døpt.

Mine råd er derfor:
*Det er du som må stå for vettet, når det kommer til nett/databruk. Du kan ikke vente det hverken av et barn på 15 mnd eller 15 år.
*Begrens bruken, lag gjerne tydelige regler. Bruk alarmklokke/timer på barn under ti år, for å signalisere at nå er tiden ute. Barn tåler gjerne bedre at en klokke ringer som tegn på at man må slå av, enn at foreldre sier det. Lag gjerne et toleddet system, der det først kommer et varsel, så noen minutter etter kommer et signal som betyr at man må slå av.
*Hold fast i reglene dere har laget, og sørg for at dere foreldre er enig på forhånd. Ikke ta diskusjoner om dette med barnet i samme rom.
*Ikke få dårlig samvittighet om barnet blir sint eller fortvilet. Du får vel ikke dårlig samvittighet av å begrense tilgangen på godteri, selv om barnet reagerer på samme måte? Trøst barnet, og forklar at det er ikke sunt å sitte for lenge.
*Hjelp barnet i gang med noe annet. Det nytter ikke å mimre om egen barndom, der du var selvdreven på å finne på noe gøy. Du tar nå fra barnet det han/hun helst vil gjøre, du kan ikke vente at ungen bobler over av kreative forslag. Kom med idéer, og lek med dem til de kommer i gang selv.
*Avtal med andre foreldre et tidspunkt som barna kan leke sammen, som skal være data fri. Dermed er de flere som kan finne på noe annet og det gjør det mye lettere.

«Hva skal man gjøre hvis barnet har blitt skikkelig avhengig? Er det best å være helt borte fra dataspill en stund eller er det bedre å trappe ned tiden litt gradvis?»

Jeg tror ikke det er noen fasit her. Det å kutte helt kan være litt drastisk, og neppe gjennomførbart, for de fleste foreldre ønsker desperat litt ro grytidlig lørdag og søndag morgen, og vil nok da selv savne at poden har datatilgang.
Man trenger ikke trappe så veldig forsiktig ned, men heller finne et nivå man selv synes er akseptabelt. Det viktigste er at barna vet hvor lang tid de har, og at den voksne bestemmer tiden slik at man ikke må slå av midt i noe veldig spennende. Husk også på å se på samlet skjermtid. Det hjelper lite å nekte dataspill hvis ungene i stedet synker ned foran TV-skjermen. De skal jo fylle tiden med noe sunnere.
Sommeren er en god tid til å ta fatt. Da er det lett å finne noe hyggelig å gjøre ute. Innendørs går ungenes tanker raskere til dataen igjen, da blir det gjerne mere mas.
Det kan gå noen uker hvor foreldrene må være litt aktive til barna blir mer vant til å finne på ting selv. Sørg derfor for å ha tenkt ut flere aktiviteter du kan ha glede av å gjøre med barnet. Enten det er å bade, jakte på fine skjell, lese bøker, bake, ha gjettekonkurranse om fargen på møtende biler, gå til nærmeste bekk for å kaste pinner, ta de med for å vaske bilen, eller gå på besøk til en annen familie som er innforstått med at det skal være ett par skjermfrie timer.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s