Tilbake til amming etter brystbetennelse og ammestopp – slik fikk mor og baby suksess med hjelpebryst

Mye gikk feil i starten og det endte med at mor fikk brystbetennelse. Mens hun var dårlig fikk datteren melk på flaske. Den nydelige lille jenta er 20 dager og mor har ikke ammet eller pumpet på 12 dager.

Hun kontakter meg fordi hun har så lyst til å amme. Det kommer melkedråper fortsatt når hun håndmelker og hun vil gjerne ha den nære kontakten med barnet sitt som amming gir.

Mor har ikke lyst til å pumpe, så hun lurer på om det går an å gjøre det på en annen måte. Jeg tenker at hjelpebryst ville vært en super løsning hvis hun har lyst til å prøve.

Når det har gått så lang tid vet vi jo ikke om det går an å få opp igjen produksjonen, men vi må jo prøve. Mor har hatt rikelig med melk - så det burde jo være mulig. Vi blir enige om å prøve i 14 dager og se hva som skjer.

Vi samarbeider om å feste flasken og tapene. Det er lurt at slangen på hjelpebrystet kommer i munnviken på barnet og at mor sjekker at det bobler i flasken. Noen barn er fornøyd med å suge og klager ikke selv når de ikke får mat. Boblene viser at melken renner inn i munnen til knøtten.

Det er spennende å se om hun vil suge. Hun har jo ikke ammet på nesten 2 uker, så det er jo noen ganger litt vanskelig å få det til når de har blitt vant til flaske. Vi samarbeider. Mor støtter brystet og legger henne til, jeg klemmer av slangen mens hun holder på og åpner når lillemor gaper og tar bryst og slange inn i munnen. Mor må legge til flere ganger og jeg stenger melkestrømmen, slik at de ikke blir våte.

Plutselig setter hun igang. Vi ser at det bobler i flasken - så hun suger ut melk fra den også. Vi holder nesten pusten. Hun fortsetter. Hun koser seg og ammer og det virker nesten som hun har savnet puppen. Innimellom kommer noen fornøyde sukk.

Mor har fylt 90 ml i flasken som er det hun bruker å spise på flaske. Vi følger med og når ca halvparten er borte flytter vi henne til andre siden slik at det brystet får stimulering også.
Vi bruker litt lengre tid for å få henne til å ta tak der- men tilslutt beholder hun sugetaket. Melkeflasken bobler og melken forsvinner. Hun sovner mett og god i armene til mor.

Vi måler hva som er igjen i flasken og hun har spist 80 ml. Når mor får mer melk blir det mer melk igjen i flasken etter måltidet. Vi lager en plan som mor kan fylle ut slik at vi har litt oversikt. Når hun våkner kan mor la henne amme og se hvor mye hun spiser hver gang. Hun bør spise ca 8-10 ganger i døgnet for å få i seg nok mat.

Jeg snakker med mor på kvelden. Det har vært litt vanskelig noen ganger, og andre ganger har hun fått det til. Hun har måttet justere slangene litt fordi melken har ikke rent ut.

Etterhvert blir hun nok rutinert på å finne den beste posisjonen. Mor har blitt litt sår av tapene også, men har funnet ut selv at det hjelper å flytte slangen til ulike steder på brystknoppen. Etter at hun er ferdig har hun smurt med Purelan og det har hjulpet.

Det er viktig at begge bryst blir stimulert. Noen ganger har hun bare tatt 1 bryst. Da er det kanskje lurt å bytte side litt tidligere slik at begge får tømt seg. Hvis ikke må mor håndmelke litt. Det bør heller ikke gå noe mer enn 3 timer mellom at brystene får tømt seg.

Mor har startet med Lecitin for å forebygge ny brystbetennelse. Nå vet hun også at det som hun trodde var influensa, var tegn på brystbetennelse. Hun ringer derfor med en gang hun føler at hun ikke får tømt seg.

Dette blir spennende. Melkedråpene som kommer er jo et godt tegn.