Melkeproduksjonen går nedover

M12-2015 Ammehjelp for trøttingeramma var veldig fortvilet når hun kom til meg. Knøtten hennes er 2 uker og melkeproduksjonen har gått fra 90 ml til 20ml. Hun har fulgt rådene om å amme lenge og har ammet 1 time hver gang. Tilslutt hadde hun nesten mistet følelsen i føttene. Hun pumpet ett par ganger i tillegg – men tiden strakk ikke til for mere pumping. Knøtten gråt med en gang hun prøvde å ta henne av puppen enda så lenge hun hadde fått mat.

Mor hadde gitt NAN på flaske siden hun ble født i tillegg til ammingen. Men den siste tiden har hun ikke lagt nok på seg.

Hun hadde hørt om fet ettermelk og prøvde alt hun kunne at barnet skulle amme lenge og få med den. Det stemmer ikke. Etter 6 sug får barnet fet melk, så det er ikke nødvendig å holde på så lenge. Barnet kan selvsagt få kose seg, men akkurat må mor gjøre noe med melkeproduksjonen.

Jeg startet med å sjekke tungebåndet til denne lille søtingen. Hun hadde stramt bakre tungebånd og det var bare 3 mm fri tunge ytterst. Gjennomsnittlig er tungen ca 16mm – så det var ganske lite bevegelse i tungen. Den kunne ikke følge fingeren min på gommen, og når hun gråt gikk tungen ned. Foran ble tungen ble helt rett når hun gråt.

Jeg lot henne suge på fingeren min for å sjekke sugetaket og ganen. I tillegg til kort tunge hadde hun høy gane. Ikke rart at hun synes det var litt vanskelig å suge. Jeg kjente også gommen gnagde – så det er årsaken til at mor sine brystknopper er ømme.

Så la vi henne til for å sjekke hvordan hun sugde og hvor mye melk hun fikk ut. Hun sugde og sugde. Gode bevegelser i kinnene og svelgelyder. Vi passet på stort gap og at puten var i riktig høyde.

Etter 15 minutter amming på begge bryst hadde hun tatt 20 ml. Mor ville gjerne sjekke om lang amming var bedre – så vi lot henne fortsette og amme. Hun holdt på i tilsammen 1 time. Da hadde hun fått i seg 5 ml mere melk. Det ble en liten aha opplevelse for mor. Barnet søkte fortsatt etter mer mat, så mor gav henne på flaske.

Mor har jo hatt mye mere melk, men jeg tenker at det korte tungebåndet gjør at hun ikke klarer å få nok. Med skjold suger hun mye bedre, men siden mors sin melkeproduksjon har gått ned er det viktig at hun pumper i tillegg for å øke det igjen. Kroppen justerer nemlig melkeproduksjonen etter hvor mye melk barnet tar ut, så da må pumpen hjelpe til med å lage større etterspørsel.

Vi lager en plan hvor mor ammer 15 min på hvert bryst. Så gir hun 60-80 ml på flaske til hun blir mett og tilslutt pumper hun begge bryst.

Mor har dobbeltpumpe. Det er supert. Da blir hun raskere ferdig og det blir sterkere stimulering. Hvis hun pumper 10 minutter og så tar hun en pause mens hun dusjer eller spiser frokost, og deretter pumper 10 minutter igjen oppfatter kroppen det som 2 stimuleringer. Rekker hun ikke det kan hun pumpe 10 minutter.

Da vet vi at knøtten får nok mat (15 % av kroppsvekten sin på 24 timer) Ammingen blir bonus akkurat nå.

Vi må ses igjen om 1 uke for å sjekke at knøtten får nok mat og melkeproduksjonen har begynt å øke litt. Hvis hun fortsatt ikke får ut så mye melk er det nok lurt å be legen om å sende en henvisning til klipping av tungebåndet. Det vil gjøre at det blir lettere for henne å få ut melk – og da vil mor sin produksjon øke igjen.

(I dag har jeg bilde av min lille fotomodell.)

Lag en juledekorasjon

Det er så hyggelig å lage en julekrans sammen med barna.

Dette er min variant med julestjerner. Finn en skål du vil bruke og ta av pottene på julestjernene før du setter dem oppi. Da trekker de lettere vann. Fyll mellomrommene med oasis. Lag bitene litt store slik at de sitter godt fast.

Dekk oasisen med granbar eller mose.Bind ståltråd rundt kongler slik at de kan festes i oasisen og stikk lyseholderne ned i oasisen. Jeg har greiner med bær og kvister som jeg også fester med ståltråd. Tilslutt pynter jeg med tynne gulltråder. De glitrer så fint når jeg tenner lyset om kvelden.

Julestemningen kommer når du pynter med litt lys og røde juleblomster. Bestemor blir sikkert kjempeglad for å få en dekorasjon lagd av en liten luring.

Hva skal jeg kle på babyen når snøen og kuldegradene har kommet?

Snøen laver ned og det er på tide å finne frem gode vinterklær til babyen. Det er mange som lurer på hva som er passe å ha på et lite knøtt. Det er litt forskjell fra barn til barn, så du må rett og slett prøve deg litt frem. Noen knøtt er veldig varme av seg og da kan det hende du må skrelle av noen lag klær fordi du merker at han er svett.

Det er så supert med ull. Ull er tynt, mykt og behagelig og fibrene har den fine egenskapen at de suger opp fuktighet. Luftlommer inni fibrene sørger for god temperatur regulering. De minste barna skal jo ikke være ute når temperaturen kryper ned på minus siden. Hvis det blåser i tillegg kan det fort bli for kaldt for småbarna. Da er det lurt å varme opp bilen og før du bærer barnet ut, slik at det holder seg varmt og godt hvis dere må ut en tur. Hvis du har en liten baby og det er minus grader ute er det også lurt å dekke til bilsetet med ett ullteppe når du bærer det ut i bilen, slik at barnet ikke puster inn den kalde luften. Under bilturen tar du selvsagt teppe bort. En skal tenke seg litt om før en drar av gårde på lange turer hvis en har en gammel, kranglete bil og en liten baby. Jeg har selv opplevd motorstopp med 3 barn i penklær og mange kuldegrader ute. Vi ble veldig kalde før drosjen endelig kom. Spør heller om folk kan komme på besøk til dere.

Denne lille luringen på 5 måneder synes det er litt kjedelig å ligge nede i vogna – fordi da ser han ikke noe av det som skjer. Jeg tipset mammaen og pappaen hans om å legge han på magen og ta ned kalesjen på vogna. Istedenfor slitsomme turer hvor han gråt og pappa måtte bære tilslutt, lå han nå og fulgte med på alle som gikk forbi. Tilslutt var han mett av inntrykk og la seg ned og sovnet. Mor snur han på ryggen eller siden slik at han sover trygt. Lua fra Lillelam varmer godt på ørene.

Det er viktig å ha en god lue nå som det er så kaldt.  Hvis lua er for stor er jo ikke ørene dekket og da fryser et lite knøtt lett. Når barnet rører på hodet, kommer lua foran øynene, ikke gøy å ikke kunne se noe.  Jeg hadde lyst til å vise noen luer fra Lillelam i dag. De er så fine fordi de har god passform og sitter godt på hodet.

Luene i midten er tynne babyluer for vår, sommer og høst og den blå og brune er for vinter. Det er så bra med de varme øreklaffene og lua sitter godt når den knytes. Ikke kjøp for stor lue, da kan ørene bli kalde.

Tips til påkledning

Ha vognbaggen inne slik at den er varm og god når barnet skal legges nedi. Noen velger å ha ett ullskinn eller pledd i bunnen. Teppet gjør det lettere å holde vognen ren. Da kan du ta ut pleddet og vaske det. Du trenger en god og varm vognpose.

Innerst er det lurt å ha på knøtten en myk ullbody. Det er smart å ha en bukse med bein slik at han ikke sparker av seg sokkene. Så kommer det litt an på hvor varm barnet ditt er. Prøv deg frem med ullsokker og en litt tykkere ullbukse og ulljakke utenpå. Blir knøtten veldig varm holder det kanskje med bare en jakke. Noen velger en varmere jakke av dun. Spesielt hvis babyen er så stor at armene er mer ute av posen enn inni. Du kan velge en løsning med votter eller en jakke som også dekker hendene. Det finnes også fine dresser.

 

Sjekk babyen under trilleturen

Sjekk med to fingre i nakken og hender og føtter. Se også på kinnene. De skal ikke bli røde eller hvite. Da må du varme huden med hendene dine og komme deg inn så fort som mulig. Hvis babyen kjennes varm ut kan du åpne posen litt. Det må du også passe på når du går inn på et kjøpesenter så babyen ikke «smelter».

Det er ikke alltid barn gråter hvis de blir for kalde. Noen barn blir bare stille, så det er viktig å følge med. Ta med ett ekstra teppe som du kan legge utenpå hvis barnet er kaldt til du finner hva som er passe med tøy for barnet ditt.  Mange barn har jo armene ute når de er våkne. Da kan du pakke dem inn i posen når knøtten har sovnet.

 

KONKURANSE

Bli med i konkurransen og vinn en fin beige basic lue fra Lillelam til en verdi av 299 kr.

  • Lik siden til ammekontoret
  • Gå inn på siden til Lillelam og finn ut det smarte de har gjort med basic jakkene slik at du kan bruke de lenger. Skriv svaret ditt i kommentarfeltet.

 

Lua er sponset av Lille Lam

http://lillelam.no/produkter

Trøtting klubben

09-2016-line-lilleby-bering
Denne lille søtingen har blitt 2 uker. Hun synes det er såå koselig å ligge inntil mamman sin og amme og da drømmer hun seg bort og sovner før hun rekker å spise all maten hun trenger.
Dette gjorde jo at mamma fikk veldig lite melk. Kroppen til mor reagerte med å tenke at det var vel bare noen dråper hun ville ha og justerte produksjonen etter det. Da jeg møtte henne var hun 7 dager og hadde grått masse. Mor og far bysset og bysset og lot henne amme ofte. Men siden det ikke finnes et vindu inn i magen er det jo ikke lett å se hvor mye hun får i seg. Det blir ikke så mye mat som finner veien ned i magen når knøtten sover med brystet i munnen. Mor strøk og vekket henne litt og hun sugde et par ganger, men når helsesøster skulle veie hadde hun ikke lagt på seg nesten noe.
Her måtte vi legge en plan. Det viste seg at mor hadde bare 5 ml melk – så det var lurt at knøtten ammet i 10 minutter på hvert bryst. Mor koste på henne for å minne henne på jobben, og passe på at hun ikke bare sovnet.
Etterpå tok pappa over. Han hadde brukt 45 minutter på å få i henne mat med kopp. Ikke lett å få noe inni en munn som er lukket og eieren sover. Han fikk kanskje til 10-20 ml. Vi bytter til flaske. En luring på 7 dager bør ha ca 70 ml til et måltid – så hun trenger mer mat enn dette. Hun spiser med øynene lukket, men munnen jobber og 45 ml forsvinner før hun sovner.
Dette skrives opp på skjemaet de har fått av meg og vi begynner å jobbe for å få i henne nok mat på 24 timer. Akkurat nå er amming bare en liten bonus. Det er matingen med flaske som blir hovednæringen.
Når mor får mer melk kan vi begynne å gi henne mm isteden for erstatning. Mor pumper seg hver dag kl 09 og vi ser at mengden kryper sakte oppover. 35 ml kommer neste dag. Hun har jo på en måte mistet 1 uke med stimulering så det blir litt som å starte på dag 1 igjen.
Det er ganske slitsomt å pumpe så mye. Det er mye utstyr som skal vaskes så etter en uke lurer jeg på om mor har lyst til å prøve hjelpebryst for å få en variasjon. Pappa har begynt å jobbe igjen – så da er det ikke så lett å få til pumping på dagtid når han ikke er hjemme og knøtten er urolig.
Lilleknøtten spiser mye mer allerede, så vi fyller hjelpebrystet med ca 70 ml og så ser vi hvor lenge hun orker å suge. Da får hun litt melk fra mor og resten fra hjelpebrystet. For å være sikker på at det blir nok og at hun ikke sovner igjen fyller mor det som er igjen i hjelpebrystet etter ammingen over på en flaske mater henne etterpå.
Det er spennende å se hva som skjer. Vi taper de tynne slangene på brystknoppen og klipper de i passe lengde. Mor må se at det renner melk i slangen eller høre etter boblelyder ifra flasken. Begge deler er tegn på at melken går inn i henne når hun suger.
Mor synes hun suger litt sterkere og selv om hun sovner ganske raskt fortsatt har hun fått i seg 30 ml fra hjelpebrystet. Etterpå tar hun 40 ml på tåteflasken. Så bra at det fungerer. Med hjelpebryst får mor litt lenger stimulering og knøtten får å seg mer mat. Da trenger hun ikke pumpe så ofte. Hun kan ta noen dager pause og så heller pumpe ett par dager til helgen når pappan er hjemme igjen.
Det blir spennende å se om melkeproduksjonen øker og når knøtten klarer å få ut nok melk av brystet uten hjelp.

Hva kan foreldre gjøre for å forebygge avhengighet av dataspill

Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter av bøkene <Gode knep for småbarnsforeldre> «Se på meg», «Søsken. Konkurrent eller kompis» og «Vil ikke, gjøre selv» som gir gode råd til foreldre.

Innlegget om dataspill avhengighet har virkelig engasjert mange – så jeg stilte henne noen spørsmål i forhold til databruk og små barn.

«Hva kan foreldrene til en 2-3 åring gjøre for å forebygge at et lite knøtt blir avhengig av data og spill?»
«Hvilke faresignaler bør ikke foreldrene ignorere på at barnet begynner å bli alt for engasjert?»

Hun svarer :
Veldig viktig og engasjerende tema. De aller fleste av dagens småbarn, alt fra toårsalderen har tilgang til, i den forstand at de får låne sine foreldres nettbrett eller pc-er, som de som regel bruker til å se små filmer, eller kanskje helt enkle spill. Samtidig har foreldrene gjerne en overdreven tro på nytteverdien i dette.
Det er temmelig enkel datakunnskap småungene får av dette. Uansett hvor mange timer de tilbringer daglig med nettbrettet, kan de ikke stort mer om databruk enn et skolebarn tilegner seg på et kvarter. Filmene og spillene kan selvsagt ha et pedagogisk innhold, men det er vel neppe så bra at det legitimerer timevis med bruk for de aller yngste.
Jeg pleier å si at data er som godteri. Unger elsker det, de må gjerne få det, men foreldrene må dele det ut med vett, og begrense bruken. Ungene begrenser seg ikke selv.
Både filmene og spillene er laget slik at de fenger og dermed fanger barnets interesse. De blir sugd inn i denne verden, enten det er «Store maskiner», Brannmann Sam eller et annet barnevennlig produkt. Barna klarer ikke se at dette tar tiden fra noe de heller burde gjøre, som for eksempel å leke ute, være med venner, tegne, snakke med foreldrene, eller engasjere seg i rollelek. Det er vi voksne som må begrense bruken, uansett barnas protester.
Det største problemet med databruk for barn under skolealder er ikke at innholdet er skadelig, men at det stjeler den tiden barnet burde være i bevegelse, utvikle sosiale ferdigheter, utforske den verden de lever i og ikke minst være i sammen med foreldre og søsken. Det nytter ikke å tenke at barnet er aktiv i barnehagen. De kan jo ikke fylle helgene, eller hjelpe deg med å få kvalitetstid med barnet ditt.
Det som gjør det så vanskelig er at mens foreldrene for en generasjon siden fikk det så velsignet rolig når de jagde ungene sine ut for å leke, får dagens foreldre protester, gråt og sinne om de prøver på det samme. Det blir roligst om de bare lar poden sitte der med dataen sin. Det frister oss foreldre til å drøye tiden de får sitte, og vi kvier oss for å kreve at de skal slå av. Å sende barnet ut ender med at de snur i døra og hevder at det ikke er noen andre der, noe de dessverre ofte har helt rett i. De litt eldre barna går bare over til en kamerat, og fortsetter spillingen der.
Barn som sitter mye på data kan bli svært irritable når du tar dette fra dem. De er fascinert av den (kunstige) verdenen de er inne i, og de blir både sinte på deg, rastløse og fortvilte når de mister tilgangen. De mangler erfaring i å finne på noe på egenhånd. Verre er at de har brukt mye av tiden som de skulle bruke til å trene opp sosiale evner og erfaringer, foran dataskjermen. Så når du slår den av er de tilbake i en virkelighet der de føler seg usikre, og kanskje utrygge. Særlig barn som sliter sosialt kan føle dataen som en deilig flukt, og det å miste tilgangen er å kastes tilbake til en vanskelig virkelighet. Det tragiske i det er at timene med filmene og spillene har gjort at de har mistet mange muligheter til å nettopp lære det som skal til for å fungere godt sosialt.
Barn som sitter med skjerm/dvd-spiller på reise eller i sosiale sammenhenger går fort glipp av spennende, uventede hendelser. De legger ikke merke til det store kjøretøyet fullastet med biler som passerer bilvinduet, gategjøglerne, eller det knallrosa huset på jordet. I verste fall blir det en form for understimulering, der barnet går glipp av viktige hendelser. Jeg har sett femåringer sitte med nettbrett i kirkebenken, og dermed ikke få med seg at eget søsken blir døpt.

Mine råd er derfor:
*Det er du som må stå for vettet, når det kommer til nett/databruk. Du kan ikke vente det hverken av et barn på 15 mnd eller 15 år.
*Begrens bruken, lag gjerne tydelige regler. Bruk alarmklokke/timer på barn under ti år, for å signalisere at nå er tiden ute. Barn tåler gjerne bedre at en klokke ringer som tegn på at man må slå av, enn at foreldre sier det. Lag gjerne et toleddet system, der det først kommer et varsel, så noen minutter etter kommer et signal som betyr at man må slå av.
*Hold fast i reglene dere har laget, og sørg for at dere foreldre er enig på forhånd. Ikke ta diskusjoner om dette med barnet i samme rom.
*Ikke få dårlig samvittighet om barnet blir sint eller fortvilet. Du får vel ikke dårlig samvittighet av å begrense tilgangen på godteri, selv om barnet reagerer på samme måte? Trøst barnet, og forklar at det er ikke sunt å sitte for lenge.
*Hjelp barnet i gang med noe annet. Det nytter ikke å mimre om egen barndom, der du var selvdreven på å finne på noe gøy. Du tar nå fra barnet det han/hun helst vil gjøre, du kan ikke vente at ungen bobler over av kreative forslag. Kom med idéer, og lek med dem til de kommer i gang selv.
*Avtal med andre foreldre et tidspunkt som barna kan leke sammen, som skal være data fri. Dermed er de flere som kan finne på noe annet og det gjør det mye lettere.

«Hva skal man gjøre hvis barnet har blitt skikkelig avhengig? Er det best å være helt borte fra dataspill en stund eller er det bedre å trappe ned tiden litt gradvis?»

Jeg tror ikke det er noen fasit her. Det å kutte helt kan være litt drastisk, og neppe gjennomførbart, for de fleste foreldre ønsker desperat litt ro grytidlig lørdag og søndag morgen, og vil nok da selv savne at poden har datatilgang.
Man trenger ikke trappe så veldig forsiktig ned, men heller finne et nivå man selv synes er akseptabelt. Det viktigste er at barna vet hvor lang tid de har, og at den voksne bestemmer tiden slik at man ikke må slå av midt i noe veldig spennende. Husk også på å se på samlet skjermtid. Det hjelper lite å nekte dataspill hvis ungene i stedet synker ned foran TV-skjermen. De skal jo fylle tiden med noe sunnere.
Sommeren er en god tid til å ta fatt. Da er det lett å finne noe hyggelig å gjøre ute. Innendørs går ungenes tanker raskere til dataen igjen, da blir det gjerne mere mas.
Det kan gå noen uker hvor foreldrene må være litt aktive til barna blir mer vant til å finne på ting selv. Sørg derfor for å ha tenkt ut flere aktiviteter du kan ha glede av å gjøre med barnet. Enten det er å bade, jakte på fine skjell, lese bøker, bake, ha gjettekonkurranse om fargen på møtende biler, gå til nærmeste bekk for å kaste pinner, ta de med for å vaske bilen, eller gå på besøk til en annen familie som er innforstått med at det skal være ett par skjermfrie timer.

 

Nyfødt og helt skjønn

05-2016 Jente på 4 dager
Denne lille søtingen er bare 4 dager. Det første døgnet hadde hun helt feil sugetak og mor fikk såre bryst. Ett blikk på brystknoppene sier at dette ikke går lenger. Mor vil gjerne prøve med Cozyfix ammepute for å få god støtte. Men vrir seg i smerte. Her er det bare å si stopp. Mor må pumpe seg forsiktig og knøtten må mates. Mor og far holder på å slite seg ut på koppmating. Det vil nok ta litt tid å gro disse sårene, så det er nok lurt at de bytter til flaske slik at det ikke tar så mye tid å mate.
Etter sugeforsøket pumper mor seg. Vi forsøker å gi knøtten litt smokk mens vi venter, men hun er sulten og utålmodig. Vi skrur av pumpeflaskene og heller melken i tåteflasken før mor fortsetter pumpingen. Mor har helt smørgul melk. Her er det mye fett og mye melk. De har prøvd Calma flaske uten å få det til. Han sier «Vi hadde tenkt å høre noen tips fra deg – for den ville hun ikke ha». Før jeg rekker å si noe er hun allerede i gang med å suge. Hun var nok sulten og sugde i vei. Da fikk hun melk i munnen og det gjorde at hun forsto at det kom melk fra flasken.
Calma er en sugeflaske. Hun må suge like hardt som hun må for å få melk ut av brystet. Flasken gir bare ut melk når barnet suger, så det kan få svelge og pustepauser på samme måte som når hun ammer.
Mor har vondt, så det er lurt at hun starter med Ibux 400 mg x 4. Brystknoppene trenger litt stell. Hver 4 time kan hun skylle brystknoppene i NaCl. Det salte miljøet gjør at sopp og bakterier ikke trives. Så smør hun med Brulidin krem som er antibakteriell etter hver pumping. Hvis hun ser krem må hun tørke den av før pumping.
Familien har 2 katter. Den ene hopper opp i sofaen og koser seg inntil mor og baby når hun ammer. Kanskje den merker den hyggelige stemningen.

For mye eller for lite

05-2016 Gutt på 5 ukerMor kontaktet meg for litt ammehjelp. Hennes lille knøtt er 5 uker og han var bitteliten når han ble født. Hun lurer på om han får i seg nok mat selv om hun egentlig tror hun har mye melk. Det ene brystet har mer enn det andre.
Han har en del plager med luft og har mange bæsjebleier. Han er kjempe sulten og gaper fint når mor legger han til. Hun har en cozyfix Ammepute. Det virker som melken renner fort. Vi løsner båndet rundt livet og støtter puta på armlenet til stolen mor sitter i slik at han får hodet opp og beina ned. Mor føler han blir mye roligere enn vanlig. Han ligge helt stille og bare konsentrerer seg om å suge.
Etter 20 minutter føler mor at det fortsatt er melk i brystet , men hun vil gjerne prøve å finne en godstilling i sofaen også. Hun setter seg inntil armlenet og får god støtte av en pute på andre siden. Han har kost seg på armen min mens han har ventet. Gulper en del, men det virker som han fortsatt vil ha mer.
Tilslutt prøver vi ut noen ammestillinger i senga. Hun har en veldig stor pute som hun legger under hodet. Hun har store bryst så det gjør at hun kan se han bedre. Så legger hun seg litt over på siden. Vi plasserer han foran brystet. Det er viktig å ha riktig sugetak på natta. Det er lett å duppe litt av for mor og ikke merke at knøtten har mistet det gode taket. Da er det lett å bli sår. Mor må holde han tett inntil seg.
Vi pumper etterpå. Det er 30 ml igjen på det ene og 20 ml på det andre. Han har ikke tømt de helt. Han gulper en stor dam på gulvet og mine bukser. He he det er bra jeg har bukser med mønster i dag.
Mor kan iallefall stryke bekymringen om lite melk fra lista. Han legger på seg 200 g pr uke. Han ammer 9 ganger og mor skifter mer enn 10 bæsjebleier! Jeg tror isteden vi skal ta en dag eller to med blokkamming for å redusere menge melk. Da blir han kanskje mindre urolig i magen også.
Det er nok lurt at mor holder han litt forsiktig etter mating. Han gulper lett. Jeg går forsiktig rundt med han med hodet opp og klapper bittelitt på ryggen. Etter en stund har luften steget til toppen av magen og en stor rap kommer ut.
Tilslutt sovner har som en strek. Jeg legger han på siden. Det er bra siden han gulper så lett. Mor legger flere gulpe kluter under. Hun har akkurat vasket baby nestet.

Er det mulig å starte på nytt?

2016 Jente Billingstad.jpgMye gikk feil i starten og det endte med at mor fikk brystbetennelse. Mens hun var dårlig fikk datteren melk på flaske. Den nydelige lille jenta er 20 dager og mor har ikke ammet eller pumpet på 12 dager.
Hun kontakter meg fordi hun har så lyst til å amme. Det kommer melkedråper fortsatt når hun håndmelker og hun vil gjerne ha den nære kontakten med barnet sitt som amming gir.
Mor har ikke lyst til å pumpe, så hun lurer på om det går an å gjøre det på en annen måte. Jeg tenker at hjelpebryst ville vært en super løsning hvis hun har lyst til å prøve.
Når det har gått så lang tid vet vi jo ikke om det går an å få opp igjen produksjonen, men vi må jo prøve. Mor har hatt rikelig med melk – så det burde jo være mulig. Vi blir enige om å prøve i 14 dager og se hva som skjer.
Vi samarbeider om å feste flasken og tapene. Det er lurt at slangen på hjelpebrystet kommer i munnviken på barnet og at mor sjekker at det bobler i flasken. Noen barn er fornøyd med å suge og klager ikke selv når de ikke får mat. Boblene viser at melken renner inn i munnen til knøtten.
Det er spennende å se om hun vil suge. Hun har jo ikke ammet på nesten 2 uker, så det er jo noen ganger litt vanskelig å få det til når de har blitt vant til flaske. Vi samarbeider. Mor støtter brystet og legger henne til, jeg klemmer av slangen mens hun holder på og åpner når lillemor gaper og tar bryst og slange inn i munnen. Mor må legge til flere ganger og jeg stenger melkestrømmen, slik at de ikke blir våte.
Plutselig setter hun igang. Vi ser at det bobler i flasken – så hun suger ut melk fra den også. Vi holder nesten pusten. Hun fortsetter. Hun koser seg og ammer og det virker nesten som hun har savnet puppen. Innimellom kommer noen fornøyde sukk.
Mor har fylt 90 ml i flasken som er det hun bruker å spise på flaske. Vi følger med og når ca halvparten er borte flytter vi henne til andre siden slik at det brystet får stimulering også.
Vi bruker litt lengre tid for å få henne til å ta tak der- men tilslutt beholder hun sugetaket. Melkeflasken bobler og melken forsvinner. Hun sovner mett og god i armene til mor.
Vi måler hva som er igjen i flasken og hun har spist 80 ml. Når mor får mer melk blir det mer melk igjen i flasken etter måltidet. Vi lager en plan som mor kan fylle ut slik at vi har litt oversikt. Når hun våkner kan mor la henne amme og se hvor mye hun spiser hver gang. Hun bør spise ca 8-10 ganger i døgnet for å få i seg nok mat.

Jeg snakker med mor på kvelden. Det har vært litt vanskelig noen ganger, og andre ganger har hun fått det til. Hun har måttet justere slangene litt fordi melken har ikke rent ut. Etterhvert blir hun nok rutinert på å finne den beste posisjonen. Mor har blitt litt sår av tapene også, men har funnet ut selv at det hjelper å flytte slangen til ulike steder på brystknoppen. Etter at hun er ferdig har hun smurt med Purelan og det har hjulpet.
Det er viktig at begge bryst blir stimulert. Noen ganger har hun bare tatt 1 bryst. Da er det kanskje lurt å bytte side litt tidligere slik at begge får tømt seg. Hvis ikke må mor håndmelke litt. Det bør heller ikke gå noe mer enn 3 timer mellom at brystene får tømt seg.

Mor har startet med Lecitin for å forebygge ny brystbetennelse. Nå vet hun også at det som hun trodde var influensa, var tegn på brystbetennelse. Hun ringer derfor med en gang hun føler at hun ikke får tømt seg.
Dette blir spennende. Melkedråpene som kommer er jo et godt tegn.

Bekymrede mammaer

27.04.2016 JenteDet er en ting mammaer er flinkere til enn å stelle med barna sine og det er å bekymre seg for om de er flinke til å stelle med barna sine.
Inni de fleste mammaer finnes det en flink pike som vil være en supermamma som har barn som ammer/spiser og sover. Du kan stille klokken etter knøttene og de blir mette og glade når de har fått mat. De gaper ivrig og spiser masse mat til middag. Etterpå ligger knøtten fornøyd og leker.
Mammaer er også kjempeflink til å bekymre seg for ting som kanskje kan skje. Fikk knøtten nok melk når hun ammet? Kanskje jeg får for lite melk og må starte med flaske. Kanskje jeg gjør noe feil slik at hun ikke vil amme mer. Det er ikke sikkert neste veiing går så bra. Kanskje helsesøster synes at jeg må begynne med tillegg…og da kan jo melken forsvinne.
Koser jeg for lite slik at hun gråter fordi hun ikke er trygg. Eller kanskje for mye slik at hun blir bortskjemt? Kanskje jeg gjør noe feil siden han bare vil sove på armen min og ikke i senga.
Denne gangen spiste han 20 ml mindre enn forrige gang. Kanskje han er så slapp at han ikke orker å spise til han er mett. Det er nok lurt å gi litt ekstra på flaske. Han sover nok bedre med litt mme i magen.
Tankene spinner fortere og fortere og du blir nesten sliten av deg selv. Bomull i hodet.
På tide at du tar en pause og går deg en tur i skogen. Finn deg et utsikt punkt og sett deg noen minutter og bare la tankene få litt fri og bare vær deg selv og ikke mamman til ….. Alle mammaer burde ta seg en liten luftetur alene hver uke. Ikke for å løpe i butikken men bare for å koble av litt.
En ting må du slutte med !
«Don’t cross the bridge before you get there !»
Tenk deg at du går en nydelig tur på fjellet. Du har utsikt mot snøkledde fjell og ved siden av deg renner en vill elv. Sola skinner og fuglene kvitrer. Isteden for å kose deg og legge merke til den flotte naturen går du og tenker på broen du skal over. Har den falt ned ? Er det en hengebro eller er den laget av planker ? Du legger ikke merke til den fine sola lenger. Dagen går og tankene er bare opptatt av broen og alle problemene du tenker vil komme.
Rundt svingen ser du plutselig broen. Det er jo såå bred og fin. Ikke noe problem å komme over den.
Ikke ødelegg dagen din med å bekymre deg over alt som muligens kan gå galt. Får du lite melk så løser vi det. I dag synes jeg du skal fokusere på å kose deg masse med knøtten din. Dette året går så fort.

Bekymringstanker

Det går an å gjøre noe med bekymringer.
Bekymrings tanker svirrer rundt i hodet så fort at du ikke klarer å stoppe dem du blir bare sliten og lei deg. Etter en hel dag har du ikke kommet lenger og når du legger deg fortsetter tankene å holde deg våken.
 
Start med å skrive ned hva du bekymrer deg for. Sett ord på tankene som svirrer og finn ut om det er flere ting. Fortsett til du har funnet alle tingene du tenker på.
1. Kanskje jeg har for lite melk
2. Barnet mitt har ikke bæsje bleier
3. Hvor lenge er vanlig at babyen sover. Hvis hun sover 3 timer betyr det at hun er slapp og får for lite mat
 
Så tar du for deg første punktet.
Har du virkelig lite melk ? Hvordan kan du finne det ut ? Du kan pumpe og se hvor mye melk du har. Det varierer litt i løpet av dagen. Har du en baby som er 1 uke er 70-80 ml en passe mengde. Er barnet 6 uker er 120 ml passe.
Normalt ammer barn 8-10 ganger pr døgn.
Du kan gå og veie barnet på helsestasjonen. Når det får mm legger det på seg 100-150 g pr uke.
Hvis du skifter bæsje bleier hver dag er det tegn på at barnet får nok. Det er faktisk bra selv om du skifter 1 pr uke, bare barnet har våte tissebleier.
Ligger barnet våkent og er glad og fekter med armer og bein.
 
Skriv ned fakta for hvert punkt. Barnet mitt bæsjer faktisk hver dag. osv.
 
På den måte kan du løse en etter en av dine bekymringer og du vil merke at tankene roer seg litt. Hvis de starter å spinne igjen tar du frem arket og minner deg selv på at det ikke stemmer det du stresser og tenker på.
 
En annen fin ting er å gå seg en tur når tankene kverner. Er det noe du trenger på butikken? Hva skal du lage til middag i dag? Gi hodet en annen jobb og noe annet å tenke på. Sett på en klesvask.
 
Jeg snakker med bekymrede mammaer hver dag. Jeg kan bruke erfaringen min til å hjelpe deg å se om du virkelig trenger å bekymre deg eller hvordan du kan løse problemene.
 
Send en melding på Facebook eller en SMS til ammekontoret 91577509. Hilsen Kari22 Liten fot