Kategori: Mammalivet

Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter av bøkene <Gode knep for småbarnsforeldre> «Se på meg», «Søsken. Konkurrent eller kompis» og «Vil ikke, gjøre selv» som gir gode råd til foreldre.

Innlegget om dataspill avhengighet har virkelig engasjert mange – så jeg stilte henne noen spørsmål i forhold til databruk og små barn.

«Hva kan foreldrene til en 2-3 åring gjøre for å forebygge at et lite knøtt blir avhengig av data og spill?»
«Hvilke faresignaler bør ikke foreldrene ignorere på at barnet begynner å bli alt for engasjert?»

Hun svarer :
Veldig viktig og engasjerende tema. De aller fleste av dagens småbarn, alt fra toårsalderen har tilgang til, i den forstand at de får låne sine foreldres nettbrett eller pc-er, som de som regel bruker til å se små filmer, eller kanskje helt enkle spill. Samtidig har foreldrene gjerne en overdreven tro på nytteverdien i dette.
Det er temmelig enkel datakunnskap småungene får av dette. Uansett hvor mange timer de tilbringer daglig med nettbrettet, kan de ikke stort mer om databruk enn et skolebarn tilegner seg på et kvarter. Filmene og spillene kan selvsagt ha et pedagogisk innhold, men det er vel neppe så bra at det legitimerer timevis med bruk for de aller yngste.
Jeg pleier å si at data er som godteri. Unger elsker det, de må gjerne få det, men foreldrene må dele det ut med vett, og begrense bruken. Ungene begrenser seg ikke selv.
Både filmene og spillene er laget slik at de fenger og dermed fanger barnets interesse. De blir sugd inn i denne verden, enten det er «Store maskiner», Brannmann Sam eller et annet barnevennlig produkt. Barna klarer ikke se at dette tar tiden fra noe de heller burde gjøre, som for eksempel å leke ute, være med venner, tegne, snakke med foreldrene, eller engasjere seg i rollelek. Det er vi voksne som må begrense bruken, uansett barnas protester.
Det største problemet med databruk for barn under skolealder er ikke at innholdet er skadelig, men at det stjeler den tiden barnet burde være i bevegelse, utvikle sosiale ferdigheter, utforske den verden de lever i og ikke minst være i sammen med foreldre og søsken. Det nytter ikke å tenke at barnet er aktiv i barnehagen. De kan jo ikke fylle helgene, eller hjelpe deg med å få kvalitetstid med barnet ditt.
Det som gjør det så vanskelig er at mens foreldrene for en generasjon siden fikk det så velsignet rolig når de jagde ungene sine ut for å leke, får dagens foreldre protester, gråt og sinne om de prøver på det samme. Det blir roligst om de bare lar poden sitte der med dataen sin. Det frister oss foreldre til å drøye tiden de får sitte, og vi kvier oss for å kreve at de skal slå av. Å sende barnet ut ender med at de snur i døra og hevder at det ikke er noen andre der, noe de dessverre ofte har helt rett i. De litt eldre barna går bare over til en kamerat, og fortsetter spillingen der.
Barn som sitter mye på data kan bli svært irritable når du tar dette fra dem. De er fascinert av den (kunstige) verdenen de er inne i, og de blir både sinte på deg, rastløse og fortvilte når de mister tilgangen. De mangler erfaring i å finne på noe på egenhånd. Verre er at de har brukt mye av tiden som de skulle bruke til å trene opp sosiale evner og erfaringer, foran dataskjermen. Så når du slår den av er de tilbake i en virkelighet der de føler seg usikre, og kanskje utrygge. Særlig barn som sliter sosialt kan føle dataen som en deilig flukt, og det å miste tilgangen er å kastes tilbake til en vanskelig virkelighet. Det tragiske i det er at timene med filmene og spillene har gjort at de har mistet mange muligheter til å nettopp lære det som skal til for å fungere godt sosialt.
Barn som sitter med skjerm/dvd-spiller på reise eller i sosiale sammenhenger går fort glipp av spennende, uventede hendelser. De legger ikke merke til det store kjøretøyet fullastet med biler som passerer bilvinduet, gategjøglerne, eller det knallrosa huset på jordet. I verste fall blir det en form for understimulering, der barnet går glipp av viktige hendelser. Jeg har sett femåringer sitte med nettbrett i kirkebenken, og dermed ikke få med seg at eget søsken blir døpt.

Mine råd er derfor:
*Det er du som må stå for vettet, når det kommer til nett/databruk. Du kan ikke vente det hverken av et barn på 15 mnd eller 15 år.
*Begrens bruken, lag gjerne tydelige regler. Bruk alarmklokke/timer på barn under ti år, for å signalisere at nå er tiden ute. Barn tåler gjerne bedre at en klokke ringer som tegn på at man må slå av, enn at foreldre sier det. Lag gjerne et toleddet system, der det først kommer et varsel, så noen minutter etter kommer et signal som betyr at man må slå av.
*Hold fast i reglene dere har laget, og sørg for at dere foreldre er enig på forhånd. Ikke ta diskusjoner om dette med barnet i samme rom.
*Ikke få dårlig samvittighet om barnet blir sint eller fortvilet. Du får vel ikke dårlig samvittighet av å begrense tilgangen på godteri, selv om barnet reagerer på samme måte? Trøst barnet, og forklar at det er ikke sunt å sitte for lenge.
*Hjelp barnet i gang med noe annet. Det nytter ikke å mimre om egen barndom, der du var selvdreven på å finne på noe gøy. Du tar nå fra barnet det han/hun helst vil gjøre, du kan ikke vente at ungen bobler over av kreative forslag. Kom med idéer, og lek med dem til de kommer i gang selv.
*Avtal med andre foreldre et tidspunkt som barna kan leke sammen, som skal være data fri. Dermed er de flere som kan finne på noe annet og det gjør det mye lettere.

«Hva skal man gjøre hvis barnet har blitt skikkelig avhengig? Er det best å være helt borte fra dataspill en stund eller er det bedre å trappe ned tiden litt gradvis?»

Jeg tror ikke det er noen fasit her. Det å kutte helt kan være litt drastisk, og neppe gjennomførbart, for de fleste foreldre ønsker desperat litt ro grytidlig lørdag og søndag morgen, og vil nok da selv savne at poden har datatilgang.
Man trenger ikke trappe så veldig forsiktig ned, men heller finne et nivå man selv synes er akseptabelt. Det viktigste er at barna vet hvor lang tid de har, og at den voksne bestemmer tiden slik at man ikke må slå av midt i noe veldig spennende. Husk også på å se på samlet skjermtid. Det hjelper lite å nekte dataspill hvis ungene i stedet synker ned foran TV-skjermen. De skal jo fylle tiden med noe sunnere.
Sommeren er en god tid til å ta fatt. Da er det lett å finne noe hyggelig å gjøre ute. Innendørs går ungenes tanker raskere til dataen igjen, da blir det gjerne mere mas.
Det kan gå noen uker hvor foreldrene må være litt aktive til barna blir mer vant til å finne på ting selv. Sørg derfor for å ha tenkt ut flere aktiviteter du kan ha glede av å gjøre med barnet. Enten det er å bade, jakte på fine skjell, lese bøker, bake, ha gjettekonkurranse om fargen på møtende biler, gå til nærmeste bekk for å kaste pinner, ta de med for å vaske bilen, eller gå på besøk til en annen familie som er innforstått med at det skal være ett par skjermfrie timer.

 

Det er en ting mammaer er flinkere til enn å stelle med barna sine og det er å bekymre seg for om de er flinke til å stelle med barna sine.
Inni de fleste mammaer finnes det en flink pike som vil være en supermamma som har barn som ammer/spiser og sover. Du kan stille klokken etter knøttene og de blir mette og glade når de har fått mat. De gaper ivrig og spiser masse mat til middag. Etterpå ligger knøtten fornøyd og leker.
Mammaer er også kjempeflink til å bekymre seg for ting som kanskje kan skje. Fikk knøtten nok melk når hun ammet? Kanskje jeg får for lite melk og må starte med flaske. Kanskje jeg gjør noe feil slik at hun ikke vil amme mer. Det er ikke sikkert neste veiing går så bra. Kanskje helsesøster synes at jeg må begynne med tillegg…og da kan jo melken forsvinne.
Koser jeg for lite slik at hun gråter fordi hun ikke er trygg. Eller kanskje for mye slik at hun blir bortskjemt? Kanskje jeg gjør noe feil siden han bare vil sove på armen min og ikke i senga.
Denne gangen spiste han 20 ml mindre enn forrige gang. Kanskje han er så slapp at han ikke orker å spise til han er mett. Det er nok lurt å gi litt ekstra på flaske. Han sover nok bedre med litt mme i magen.
Tankene spinner fortere og fortere og du blir nesten sliten av deg selv. Bomull i hodet.
På tide at du tar en pause og går deg en tur i skogen. Finn deg et utsikt punkt og sett deg noen minutter og bare la tankene få litt fri og bare vær deg selv og ikke mamman til ….. Alle mammaer burde ta seg en liten luftetur alene hver uke. Ikke for å løpe i butikken men bare for å koble av litt.
En ting må du slutte med !
«Don’t cross the bridge before you get there !»
Tenk deg at du går en nydelig tur på fjellet. Du har utsikt mot snøkledde fjell og ved siden av deg renner en vill elv. Sola skinner og fuglene kvitrer. Isteden for å kose deg og legge merke til den flotte naturen går du og tenker på broen du skal over. Har den falt ned ? Er det en hengebro eller er den laget av planker ? Du legger ikke merke til den fine sola lenger. Dagen går og tankene er bare opptatt av broen og alle problemene du tenker vil komme.
Rundt svingen ser du plutselig broen. Det er jo såå bred og fin. Ikke noe problem å komme over den.
Ikke ødelegg dagen din med å bekymre deg over alt som muligens kan gå galt. Får du lite melk så løser vi det. I dag synes jeg du skal fokusere på å kose deg masse med knøtten din. Dette året går så fort.

Det er mange som ikke tenker på at babyer trenger litt stimulering og underholdning. Allerede fra de er nyfødte er det fint å legge inn litt stimulering. Du starter med amming slik at knøtten er god og mett, og så skifter du bleie slik at du vet at de har det bra.

Bruk fargerike leker fra de er nyfødt
Så tar du frem noen fargerike leker som gjerne lager litt lyd og lar knøtten kikke på dem. Syng en sang og klapp hendene til småttingen sammen når du synger. Sykle litt med beina, eller legg de på magen og la det ligge en fin leke foran som du flytter til høyre og venstre mens du rister den og lager lyd. Hold de i hendene og trekk de opp i sittende stilling og se om de hjelper til når de blir litt større og kan holde hodet.
Når barnet er fornøyd av stimuleringen vil det lage en knirkelyd eller starte å gråte litt. «Ok, det var kjempekoselig, men nå er jeg klar for å sove litt igjen». Pakk de da godt inn i ett teppe og legg det til å sove.

Lag en døgnrytme
Denne rytmen med mat, skift og stimulering gjør at de sover bedre og gråter mindre. Hvis de gråter intenst kan du prøve å få oppmerksomheten deres med lyder. «Smatte på en hest», «Rrrrr lyd» eller si » Hei, også navnet» flere ganger. Bruk en leke som lager lyd til det samme og se om du kan få de litt ut av gråtemodus.
Hvis de liker å ligge på stellebordet på badet og blir stille der – går du dit. Ha gjerne en fin uro på badet slik at de kan ha noe å kikke på. Har sett noen fine med 3 sommerfugler som går rundt. Da forandrer inntrykket seg og det er spennende å se på lenger.

Ikke hold på for lenge
Barn trenger ulik stimulering så pass på signalet om at det er nok slik at du ikke holder på for lenge. Noen barn synes 5 minutter er nok – andre trenger mer underholdning.Noen barn er sarte, så da vil masse underholdning bli for mye. Andre kjeder seg lett og er glad i masse underholdning. Prøv å finne ut hvilke type barn du har. Hvis du holder på for lenge kan de starte å gråte fordi de er slitne – så pass på å legge de ganske raskt når de sier de er fornøyd.

Sitte i en vippestol
Etterhvert kan de trene litt på å sitte litt i en vippestol mens du holder på med litt husarbeid. Gi de en bøyle med fargerike leker på stolen. Det er fint med ting som kan byttes ut også, slik at du får forbi og snakker litt og bytter til en ny leke. Den første tiden er det kanskje nok med 5-10 minutter og så kan du øke litt etterhvert. Etter noen minutter kan du legge de under en babygym på gulvet. Det er fint å ligge litt på magen og trene på å løfte hodet også, men da må du nok sitte ved siden av og snakke og underholde litt med å legge leker foran. Fordi den første tiden er de ikke så sterke og vil bare ligge slik noen veldig få minutter.

6-8 mnd mer underholdning
Kanskje du kan legge inn flere runder om dagen. Alle barn liker å bli sunget for. De kan sitte på kneet mens du synger «Ride, ride ranke» eller du kan legge inn dine egne bevegelser til «Bæ,bæ lille lam». Ha litt «Babygym-time» med musikk og bytt ut leker litt i løpet av dagen. Mange barn ligger med masse leker rundt seg på gulvet, men de ligger på samme plass og flytter seg jo ikke. Heng bare opp en leke i babygymmen og skift til en annen innimellom når du går forbi. Da holder de interessen mye lenger. Ha en lekekasse, og legg bort en leke samtidig som du tar frem en ny.
En koseape med mange farger kan være en fin skravlevenn hvis du setter den foran barnet når du skal gjøre noe. Den får da høre hele historien om hvordan dagen har vært.
En bamse kan brukes til å kile – og du får trillende latter i belønning. Du kan lese bok når de klarer å sitte på fanget og kan få oppmerksomheten i korte øyeblikk ved å si «Seee, kua sier møøø» mens du tapper på bildet med fingeren og lager lyd. Noen bøker har knapper med lyd og neste trinn er at de begynner å trykke på knappen selv.

Kos dere sammen med knøttene deres. De sover bedre og gråter mindre hvis dere underholder litt i løpet av dagen. Unntak er TV som gjør de mer stresset.

Nei, det er ikke skrivefeil, men en viktig ting å tenke på før du oppdrar barna dine. Hvorfor er 2 åringen din sinna ? Bruk ett par minutter og sett deg på huk eller ta barnet på fanget og finn ut hva som har blitt dumt.
Julestri, shoppingsentre og barn er en dårlig kombinasjon. Mor og far skal løpe rundt og finne de siste julegavene og handle mat og julepynt. Det krever mye tankevirksomhet. 2 åringen er lei og sliten etter 30 minutter og energien de har i kroppen må brukes. De begynner å stikke av. Mor må løpe etter, for i menneske vrimmelen på et kjøpesenter er det lett å miste en luring ut av syne. Mor går inn I butikken igjen og prøver å huske hva hun var I ferd med å ordne. Gave til tante Grethe. Hun prøver å dele hjernekapasiteten i to og holde øye med toåringen som har begynt å løpe sirkler rundt en hylle i butikken. Utstillingen inneholder bilder og metallbokser. Heldigvis ikke noe som kan knuses.
Hun ser for seg tante Grethe og lurer på om en duk kunne være noe. Løping blir villere og villere. Det en to åring ikke er så flink til å si med ord ennå sier hun med kroppen. Det er så kjedelig, du ser meg ikke og jeg trodde vi skulle gjøre noe gøy sammen.
Mor begynner å bli svett. Bomull i hodet fordi hun må konsentrere seg om flere ting på en gang. Og den irriterende, positive julemusikken gnager i ørene. «Sleybells tingeling». Kan noen skru av bråket så jeg kan klare å tenke.
En liten hånd drar I buksa. «Mamma….». «Snart ferdig venn». Rundene rundt reolen starter igjen. Tante Grethe, tingeling. Plutselig vekkes hun av et brak idet masse bokser raser ut på gulvet. Løping rundt reolen har blitt villere uten at hun har merket det og så sniddet hun borti metallboksene du kan helle vaskepulver over i. Hvem har forresten tid til det..
Hun blir rød og flau og irritert. Kan du ikke bare stå stille lit så mamma kan handle ferdig. Hun begynner å rydde bokser fra gulvet og stable dem fint igjen. Toåringen hjelper til. Dette er litt hyggelig. Jeg og mamma gjør noe sammen.
En ekspeditør kommer bort og sier «dette fikser jeg». Mor er fortsatt litt flau, men sier takk og tar med seg to åringen på slep til neste butikk. Hun trenger en kjole. Hun setter seg på huk og føler seg veldig pedagogisk når hun forklarer to åringen at mamma trenger en fin kjole og kan hun være snill mens mor prøver.
Såklart. Toåringen starter å skravle om den fine kjolen mor skal få og at hun ønsker seg en rød. De går rundt og kikker og finner flere fine som hun tar med til prøverommet . Toåringen setter seg på stolen i prøverommet slik de har blitt enige om. Hun står i undertøyet når datteren hopper ned og smetter under gardinen. Løping en rundt inne I butikken blir villere og villere. Under kles stativene. Hun ser en av de ansatte går bort til datteren, litt sånn «hvem er dette barnet sitt, kan du vennligst passe litt på» blikk. Hun holder gardinen litt rundt seg og stikker hodet ut. Hun roper på datteren og ber henne komme. Hun kjenner igjen de glitrende rampe øynene. Datteren ler og løper lengre bort. Det har blitt en «kom og ta meg lek» Det koker i hodet til mor. Hun må kle på seg og få tak i datteren før hun stikker ut av butikken. Den ansatte er ikke i hjelpemodus. Hun tar på seg kåpen utenpå undertøyet og husker vesken før hun løper etter datteren.
Mange smiler litt idet hun fyker forbi med nakne bein inni kåpen. Hun er rød I kinnene og blir litt sinna på den lille rakkerungen. Hun tar henne med inn I prøverommet igjen og sier hun må sitte pent mens mor kler på seg. Etter tre sekunder er kålmarken tilbake. Plutselig skjønner mor det. Kålmarken må jo på do. Hun kler på seg så fort hun kan og prøver å rekke toalettet. Selvsagt i 2 etg. De må ta rulletrapp ned. Uroen er gått over i stresset småtripping. Selvsagt lang kø. Hun spør om hun kan gå foran siden datteren er så liten. Noen smiler velvillig, selvsagt , mens andre har lagt igjen det gode humøret hjemme og synes at hun må vente. Men når de ser hennes småtripping forstår de at det haster
Endelig. Det gikk bra. Så er det å unngå at hun tar på noe mens hun venter på at mor vasker hendene også.
Det er nesten vanskelig å gå I gangene fordi det er så utrolig mange mennesker. Datteren blir redd, det er mange som haster avsted uten å se småttingene nede i gulvhøyde. Hun må løfte henne opp og bære henne videre. Hun hører småbarn og babyer gråte. En har grått så lenge at han er helt hes.
Datteren sier hun er sulten. De går mot McDonald’s men når de ser hvor mange folk som er der snur hun. Det er nesten bare ståplass i lekerommet. På en av kafeene finner de et lite bord lengst inne. Bråket fra alle menneskene og rulletrappene dempes og » I’m dreaming of a White Christmas» høres svakt langt borte. Datteren er ganske oppspilt så hun må mase litt for å få henne til å spise mer enn en bit av rundstykker. Er litt vanskelig å tygge for små tenner. Hun river opp små biter og passer på å legge en liten bit salami på hver. Da går det lettere.
Mor sitter og nyter den rolige stunden. Datteren sitter stille og spiser fornøyd. Hun hører etter med et halvt øre på fortellingen om Thea i barnehagen som hadde slått seg. Hun sier Hmm, ok på de rette stedene. Mor forstår at det blir ikke noe kjole i dag og tante Grethe kan hun kjøpe en stor, fin juledekorasjon til. Sammen med tegningen fra datteren blir det en gave hun blir glad for.
I morgen skal hun tilkalle forsterkninger. Kanskje pappan kan ta en tur i parken med datteren slik at hun kan gå alene, eller kanskje mormor synes det er koselig med litt besøk som kan tjuvstarte på å smake julebaksten. Hun har hatt julepynten hus i over en uke og alle kaker og gaver i boks. Det begynner å ligne en plan.
Mor lager en liste med gavene som er igjen slik at hun ikke glemmer noen. Når hun kommer ut i bilen må hun nesten le. Hun glemte tante Grethe. Egentlig har hun brukt en hel dag uten å få gjort en eneste ting.
Hun smiler litt oppgitt og «den flinke piken» inni henne tenker på alt hun ikke har fått gjort ennå. Plutselig kjenner hun noen barne armer rundt halsen og en liten luring klemmer henne og sier «mamman min «. Så heldig hun er. Julaften kommer til å bli så fin pga av denne lille søtingen og ingen kommer til å legge merke til om vinduene eller gulvene er vasket. Hun får bare tenne mange stearinlys og høre på gledeshyl når en liten knøtt blir glad for besteforeldre besøk og julegaver.
(bildet er av min lille søte fotomodell )

Når du får barn på denne tiden av året er det lett å føle seg litt innestengt. Det er kaldt og glatt ute og ikke like fristende å trille en tur som på sommeren. Det tar lang tid å kle på seg selv og knøtten, og innen du kommer deg ut er det tid for ny amming.
Dagene er korte. Det er et lite blaff av lys og sol på formiddagen, men så mørkner det fort. Vi trenger sol og dagslys, så det er ikke rart man depper litt når høsten og vinteren setter inn.
Gravide drømmer om hvordan livet med en liten knøtt kommer til å bli. Drømmene har nok litt rosa skjær og en ser for seg babykos og lykkefølelse. En ser ikke så mye såre bryst, en baby som gråter både om dagen og natten, og følelsen av aldri å komme i mål med husarbeid, venninnebesøk som ble utsatt igjen og den gode lukten av hjemmebakt er et blekt minne.
Når pappan kommer hjem fra jobb hadde du tenkt at han skulle bli møtt av en strålende og glad kone som har kost seg hele dagen med småttingen og laget nydelig middag med lys på bordet.
Han kommer antagelig hjem til en kone som har båret rundt på en liten knøtt med vondt i magen. Den ene ammingen har gått over I den neste og du har ikke rukket å spise frokost. Småttingen har sovet 10 minutter og så er det bæring igjen. Du lengter etter en dusj, men kanskje aller mest etter å sove- lenge-en uke minst.
Og du tenker at det bare er du som har det slik. Du ser bare venninner som har sovende, rolige barn. De serverer hjemmebakte rundstykker og skal ha slekten på søndagsmiddag. Ammingen er bare å sette seg til rette i sofaen og vips så er barnet mett og fornøyd med den siste melkedråper rennende nedover fra munnviken.
Det er bare det at alle har dager de strever litt og jeg tror alle småbarnsmammaer er litt slitne hvis de er ærlige. Så start med å tenke at de fleste har dager hvor ting ikke går helt etter Lykke planen.
Men alle har små stunder i løpet av en dag hvor de opplever litt lykkefølelse .
Du får et fantastisk smil som får mamma hjertet til å smelte. Du opplever noen amminger hvor knøtten sovner mett og fornøyd. Sitt og kos deg litt da. Kjenn på godfølelsen og kikk på munnen som forsatt lager sugebevelser i søvne. De små nydelige nurkelydene, de lange øyevippene som blafrer litt og et lite smil i søvne som om han akkurat mintes en morsom opplevelse.
Har du hatt en slitsom dag synes jeg du skal sitte litt å se på ditt sovende barn og kjenne litt på det lille mirakelet foran deg. Tenk at du er mamma til en så søt liten knøtt. Tenk så utrolig heldig du er.
Det er faktisk 100 vis av jenter som sitter på jobben akkurat nå og gjerne ville ha byttet med deg. De synes du er verden heldigste som kan være hjemme med et barn og kose deg
Det er vanskelig å omstille seg fra et liv som travel arbeidstaker til et stille liv hjemme med bare en knøtt å prate med. Sove lenge i helgene, dra til en venninne eller trene når du har lyst. Dette føles som evigheter siden og det blir en stund til du kan gjøre dette igjen.
Isteden for å prøve å få knøtten til å sove litt til på morgenen (noe som sjelden fungerer) så stå heller opp. Rett etter amming om morgenen er knøtten mett og fornøyd så heng opp noen leker han kan kikke på og la han sitte i vippestolen på badet mens du dusjer. Hvis du snakker eller synger for han blir han trygg fordi han hører at du er der.
Kle på deg og lag en god frokost. Kos deg og tenn et stearinlys. Det synes også knøtten er fasinerende å se på og du kan nyte maten din. Det er så bra å komme igang med dagen. Ikke fall for fristelsen med å skli ned på sofaen foran Tv og bare la den være bakgrunns støy. Du blir så daff og timene går uten at du får gjort noe fornuftig.
Prøv å kom deg en tur ut. Frisk luft hjelper alltid. Start med en kort tur hvis du er redd for at knøtten skal våkne. Gå en runde der du bor eller gå I butikken. Prøv et bæresjal eller en bæresele. Småttinger sover ofte bedre når de blir båret.
Liker du å bake ? Den gode lukten av kanelsnurrer gir deg godt humør og det er en god følelse å ha «gjort noe». Hvis alt skjærer seg kan du fryse deigen og forsette prosjektet en annen dag.
Du må lufte deg litt. Alle trenger litt tid for seg selv. Avtal med pappaen at du går en tur i butikken etter at han har kommet hjem. Start med en kort tur de første gangene slik at du kommer hjem til neste amming.
Jeg lover deg at det virker. Du kommer til å savne knøtten din og løpe hjem til far og barn.
Det er fint for pappan å bli kjent med barnet sitt på sin egen måte uten at du er der. De kommer til å kose seg.
De første besøkene kan du ta til besteforeldrene hvis de bor i nærheten. Finn deg et sted du kan amme, gjerne på et soverom hvis ammingen er litt vanskelig. Da får du fred og ro og kanskje ikke like mange velmenende råd. Inviter venninner hjem til deg og ha «cafe» hjemme hvis du strever litt med amming. Da får du noen å snakke med .

Og pappaer – hvis noen leser dette. Din kjære tenker at du er en kjempeflink pappa. Du tror kanskje at hun ikke tør å overlate småttingen til deg. Det er bare mammahjertet som er så innstilt på å passe på knøtten sin, og da er det ikke er helt lett å slappe av og gå ut en tur. De tenker konstant på hvordan det går. Det går seg til etterhvert. Bare la henne få litt tid. Hun kommer jo hjem og ser at dere har hatt det kjempekoselig og da slapper hun av etterhvert.
Og det har aldri vært en jente som ikke blir glad og rørt over å få blomster midt I uka for å si at hun er en fantastisk mamma.

Sorry mr. Obama men du må stille deg bak i køen. I dag vil jeg si til deg som går litt halvsliten rundt og bærer på en liten knøtt at du gjør en viktig jobb.
Kanskje dagen din startet kl 05 når småttingen bestemte seg for at det var morgen. Eller kanskje du har gått rundt og båret en liten knøtt som har sutret og grått i 2 dager pga tenner som er på vei. Dere har begge to like våte og klissete gensere fordi småttingen sikler ganske mye. Samme hva du prøver er det liksom ikke noe som fungerer mange minutter om gangen .
Har du kikket deg i speilet i dag og funnet en grøtflekk på kinnet. Hehe glamorøst liv.
Må bare si at du gjør en super jobb. Takket være deg er en liten knøtt trygg og har det bra. Du er den personen det er best å være sammen med når det er frustrerende verking i tennene.
Hvor henter du styrken og tålmodigheten fra? Selv om du ikke føler det selv og kanskje de rundt deg ikke sier noe om det vet jeg hvor slitsomt det kan være. Så i dag synes jeg du skal være skikkelig fornøyd med deg selv. Ingen kunne gjort denne jobben bedre enn deg. Pappan gjør sin supre Pappajobb og dere samarbeider om å gi knøtten en god barndom. Men ingen kan erstatte mamma og den kjærligheten du har for din lille knøtt.
Bare prøv å være borte en liten stund fra småttingen din så skjønner du hva jeg mener. Du kjenner det savnet.
Når du kommer hjem sjekker du over og pusler og steller. Vasker kinn og hender, skifter bleie og smører (selv om barnevakten akkurat har gjort det )…fordi det er ikke gjort slik du ville ha gjort det. Og koser og koser som om du har vært borte en uke.
Bruk tiden godt til å kose deg masse – den flyr så fort. Du gjør en kjempegod Mammajobb.
Ingen over – ingen ved siden! En liten knøtt trives og har det kjempebra takket være deg.