Hva kan foreldre gjøre for å forebygge avhengighet av dataspill

Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter av bøkene <Gode knep for småbarnsforeldre> «Se på meg», «Søsken. Konkurrent eller kompis» og «Vil ikke, gjøre selv» som gir gode råd til foreldre.

Innlegget om dataspill avhengighet har virkelig engasjert mange – så jeg stilte henne noen spørsmål i forhold til databruk og små barn.

«Hva kan foreldrene til en 2-3 åring gjøre for å forebygge at et lite knøtt blir avhengig av data og spill?»
«Hvilke faresignaler bør ikke foreldrene ignorere på at barnet begynner å bli alt for engasjert?»

Hun svarer :
Veldig viktig og engasjerende tema. De aller fleste av dagens småbarn, alt fra toårsalderen har tilgang til, i den forstand at de får låne sine foreldres nettbrett eller pc-er, som de som regel bruker til å se små filmer, eller kanskje helt enkle spill. Samtidig har foreldrene gjerne en overdreven tro på nytteverdien i dette.
Det er temmelig enkel datakunnskap småungene får av dette. Uansett hvor mange timer de tilbringer daglig med nettbrettet, kan de ikke stort mer om databruk enn et skolebarn tilegner seg på et kvarter. Filmene og spillene kan selvsagt ha et pedagogisk innhold, men det er vel neppe så bra at det legitimerer timevis med bruk for de aller yngste.
Jeg pleier å si at data er som godteri. Unger elsker det, de må gjerne få det, men foreldrene må dele det ut med vett, og begrense bruken. Ungene begrenser seg ikke selv.
Både filmene og spillene er laget slik at de fenger og dermed fanger barnets interesse. De blir sugd inn i denne verden, enten det er «Store maskiner», Brannmann Sam eller et annet barnevennlig produkt. Barna klarer ikke se at dette tar tiden fra noe de heller burde gjøre, som for eksempel å leke ute, være med venner, tegne, snakke med foreldrene, eller engasjere seg i rollelek. Det er vi voksne som må begrense bruken, uansett barnas protester.
Det største problemet med databruk for barn under skolealder er ikke at innholdet er skadelig, men at det stjeler den tiden barnet burde være i bevegelse, utvikle sosiale ferdigheter, utforske den verden de lever i og ikke minst være i sammen med foreldre og søsken. Det nytter ikke å tenke at barnet er aktiv i barnehagen. De kan jo ikke fylle helgene, eller hjelpe deg med å få kvalitetstid med barnet ditt.
Det som gjør det så vanskelig er at mens foreldrene for en generasjon siden fikk det så velsignet rolig når de jagde ungene sine ut for å leke, får dagens foreldre protester, gråt og sinne om de prøver på det samme. Det blir roligst om de bare lar poden sitte der med dataen sin. Det frister oss foreldre til å drøye tiden de får sitte, og vi kvier oss for å kreve at de skal slå av. Å sende barnet ut ender med at de snur i døra og hevder at det ikke er noen andre der, noe de dessverre ofte har helt rett i. De litt eldre barna går bare over til en kamerat, og fortsetter spillingen der.
Barn som sitter mye på data kan bli svært irritable når du tar dette fra dem. De er fascinert av den (kunstige) verdenen de er inne i, og de blir både sinte på deg, rastløse og fortvilte når de mister tilgangen. De mangler erfaring i å finne på noe på egenhånd. Verre er at de har brukt mye av tiden som de skulle bruke til å trene opp sosiale evner og erfaringer, foran dataskjermen. Så når du slår den av er de tilbake i en virkelighet der de føler seg usikre, og kanskje utrygge. Særlig barn som sliter sosialt kan føle dataen som en deilig flukt, og det å miste tilgangen er å kastes tilbake til en vanskelig virkelighet. Det tragiske i det er at timene med filmene og spillene har gjort at de har mistet mange muligheter til å nettopp lære det som skal til for å fungere godt sosialt.
Barn som sitter med skjerm/dvd-spiller på reise eller i sosiale sammenhenger går fort glipp av spennende, uventede hendelser. De legger ikke merke til det store kjøretøyet fullastet med biler som passerer bilvinduet, gategjøglerne, eller det knallrosa huset på jordet. I verste fall blir det en form for understimulering, der barnet går glipp av viktige hendelser. Jeg har sett femåringer sitte med nettbrett i kirkebenken, og dermed ikke få med seg at eget søsken blir døpt.

Mine råd er derfor:
*Det er du som må stå for vettet, når det kommer til nett/databruk. Du kan ikke vente det hverken av et barn på 15 mnd eller 15 år.
*Begrens bruken, lag gjerne tydelige regler. Bruk alarmklokke/timer på barn under ti år, for å signalisere at nå er tiden ute. Barn tåler gjerne bedre at en klokke ringer som tegn på at man må slå av, enn at foreldre sier det. Lag gjerne et toleddet system, der det først kommer et varsel, så noen minutter etter kommer et signal som betyr at man må slå av.
*Hold fast i reglene dere har laget, og sørg for at dere foreldre er enig på forhånd. Ikke ta diskusjoner om dette med barnet i samme rom.
*Ikke få dårlig samvittighet om barnet blir sint eller fortvilet. Du får vel ikke dårlig samvittighet av å begrense tilgangen på godteri, selv om barnet reagerer på samme måte? Trøst barnet, og forklar at det er ikke sunt å sitte for lenge.
*Hjelp barnet i gang med noe annet. Det nytter ikke å mimre om egen barndom, der du var selvdreven på å finne på noe gøy. Du tar nå fra barnet det han/hun helst vil gjøre, du kan ikke vente at ungen bobler over av kreative forslag. Kom med idéer, og lek med dem til de kommer i gang selv.
*Avtal med andre foreldre et tidspunkt som barna kan leke sammen, som skal være data fri. Dermed er de flere som kan finne på noe annet og det gjør det mye lettere.

«Hva skal man gjøre hvis barnet har blitt skikkelig avhengig? Er det best å være helt borte fra dataspill en stund eller er det bedre å trappe ned tiden litt gradvis?»

Jeg tror ikke det er noen fasit her. Det å kutte helt kan være litt drastisk, og neppe gjennomførbart, for de fleste foreldre ønsker desperat litt ro grytidlig lørdag og søndag morgen, og vil nok da selv savne at poden har datatilgang.
Man trenger ikke trappe så veldig forsiktig ned, men heller finne et nivå man selv synes er akseptabelt. Det viktigste er at barna vet hvor lang tid de har, og at den voksne bestemmer tiden slik at man ikke må slå av midt i noe veldig spennende. Husk også på å se på samlet skjermtid. Det hjelper lite å nekte dataspill hvis ungene i stedet synker ned foran TV-skjermen. De skal jo fylle tiden med noe sunnere.
Sommeren er en god tid til å ta fatt. Da er det lett å finne noe hyggelig å gjøre ute. Innendørs går ungenes tanker raskere til dataen igjen, da blir det gjerne mere mas.
Det kan gå noen uker hvor foreldrene må være litt aktive til barna blir mer vant til å finne på ting selv. Sørg derfor for å ha tenkt ut flere aktiviteter du kan ha glede av å gjøre med barnet. Enten det er å bade, jakte på fine skjell, lese bøker, bake, ha gjettekonkurranse om fargen på møtende biler, gå til nærmeste bekk for å kaste pinner, ta de med for å vaske bilen, eller gå på besøk til en annen familie som er innforstått med at det skal være ett par skjermfrie timer.

 

Bekymrede mammaer

27.04.2016 JenteDet er en ting mammaer er flinkere til enn å stelle med barna sine og det er å bekymre seg for om de er flinke til å stelle med barna sine.
Inni de fleste mammaer finnes det en flink pike som vil være en supermamma som har barn som ammer/spiser og sover. Du kan stille klokken etter knøttene og de blir mette og glade når de har fått mat. De gaper ivrig og spiser masse mat til middag. Etterpå ligger knøtten fornøyd og leker.
Mammaer er også kjempeflink til å bekymre seg for ting som kanskje kan skje. Fikk knøtten nok melk når hun ammet? Kanskje jeg får for lite melk og må starte med flaske. Kanskje jeg gjør noe feil slik at hun ikke vil amme mer. Det er ikke sikkert neste veiing går så bra. Kanskje helsesøster synes at jeg må begynne med tillegg…og da kan jo melken forsvinne.
Koser jeg for lite slik at hun gråter fordi hun ikke er trygg. Eller kanskje for mye slik at hun blir bortskjemt? Kanskje jeg gjør noe feil siden han bare vil sove på armen min og ikke i senga.
Denne gangen spiste han 20 ml mindre enn forrige gang. Kanskje han er så slapp at han ikke orker å spise til han er mett. Det er nok lurt å gi litt ekstra på flaske. Han sover nok bedre med litt mme i magen.
Tankene spinner fortere og fortere og du blir nesten sliten av deg selv. Bomull i hodet.
På tide at du tar en pause og går deg en tur i skogen. Finn deg et utsikt punkt og sett deg noen minutter og bare la tankene få litt fri og bare vær deg selv og ikke mamman til ….. Alle mammaer burde ta seg en liten luftetur alene hver uke. Ikke for å løpe i butikken men bare for å koble av litt.
En ting må du slutte med !
«Don’t cross the bridge before you get there !»
Tenk deg at du går en nydelig tur på fjellet. Du har utsikt mot snøkledde fjell og ved siden av deg renner en vill elv. Sola skinner og fuglene kvitrer. Isteden for å kose deg og legge merke til den flotte naturen går du og tenker på broen du skal over. Har den falt ned ? Er det en hengebro eller er den laget av planker ? Du legger ikke merke til den fine sola lenger. Dagen går og tankene er bare opptatt av broen og alle problemene du tenker vil komme.
Rundt svingen ser du plutselig broen. Det er jo såå bred og fin. Ikke noe problem å komme over den.
Ikke ødelegg dagen din med å bekymre deg over alt som muligens kan gå galt. Får du lite melk så løser vi det. I dag synes jeg du skal fokusere på å kose deg masse med knøtten din. Dette året går så fort.

Bekymringstanker

Det går an å gjøre noe med bekymringer.
Bekymrings tanker svirrer rundt i hodet så fort at du ikke klarer å stoppe dem du blir bare sliten og lei deg. Etter en hel dag har du ikke kommet lenger og når du legger deg fortsetter tankene å holde deg våken.
 
Start med å skrive ned hva du bekymrer deg for. Sett ord på tankene som svirrer og finn ut om det er flere ting. Fortsett til du har funnet alle tingene du tenker på.
1. Kanskje jeg har for lite melk
2. Barnet mitt har ikke bæsje bleier
3. Hvor lenge er vanlig at babyen sover. Hvis hun sover 3 timer betyr det at hun er slapp og får for lite mat
 
Så tar du for deg første punktet.
Har du virkelig lite melk ? Hvordan kan du finne det ut ? Du kan pumpe og se hvor mye melk du har. Det varierer litt i løpet av dagen. Har du en baby som er 1 uke er 70-80 ml en passe mengde. Er barnet 6 uker er 120 ml passe.
Normalt ammer barn 8-10 ganger pr døgn.
Du kan gå og veie barnet på helsestasjonen. Når det får mm legger det på seg 100-150 g pr uke.
Hvis du skifter bæsje bleier hver dag er det tegn på at barnet får nok. Det er faktisk bra selv om du skifter 1 pr uke, bare barnet har våte tissebleier.
Ligger barnet våkent og er glad og fekter med armer og bein.
 
Skriv ned fakta for hvert punkt. Barnet mitt bæsjer faktisk hver dag. osv.
 
På den måte kan du løse en etter en av dine bekymringer og du vil merke at tankene roer seg litt. Hvis de starter å spinne igjen tar du frem arket og minner deg selv på at det ikke stemmer det du stresser og tenker på.
 
En annen fin ting er å gå seg en tur når tankene kverner. Er det noe du trenger på butikken? Hva skal du lage til middag i dag? Gi hodet en annen jobb og noe annet å tenke på. Sett på en klesvask.
 
Jeg snakker med bekymrede mammaer hver dag. Jeg kan bruke erfaringen min til å hjelpe deg å se om du virkelig trenger å bekymre deg eller hvordan du kan løse problemene.
 
Send en melding på Facebook eller en SMS til ammekontoret 91577509. Hilsen Kari22 Liten fot

Stimuler babyen din

03-2016 Stimuler babyen din
Det er mange som ikke tenker på at babyer trenger litt stimulering og underholdning. Allerede fra de er nyfødte er det fint å legge inn litt stimulering. Du starter med amming slik at knøtten er god og mett, og så skifter du bleie slik at du vet at de har det bra.

Bruk fargerike leker fra de er nyfødt
Så tar du frem noen fargerike leker som gjerne lager litt lyd og lar knøtten kikke på dem. Syng en sang og klapp hendene til småttingen sammen når du synger. Sykle litt med beina, eller legg de på magen og la det ligge en fin leke foran som du flytter til høyre og venstre mens du rister den og lager lyd. Hold de i hendene og trekk de opp i sittende stilling og se om de hjelper til når de blir litt større og kan holde hodet.
Når barnet er fornøyd av stimuleringen vil det lage en knirkelyd eller starte å gråte litt. «Ok, det var kjempekoselig, men nå er jeg klar for å sove litt igjen». Pakk de da godt inn i ett teppe og legg det til å sove.

Lag en døgnrytme
Denne rytmen med mat, skift og stimulering gjør at de sover bedre og gråter mindre. Hvis de gråter intenst kan du prøve å få oppmerksomheten deres med lyder. «Smatte på en hest», «Rrrrr lyd» eller si » Hei, også navnet» flere ganger. Bruk en leke som lager lyd til det samme og se om du kan få de litt ut av gråtemodus.
Hvis de liker å ligge på stellebordet på badet og blir stille der – går du dit. Ha gjerne en fin uro på badet slik at de kan ha noe å kikke på. Har sett noen fine med 3 sommerfugler som går rundt. Da forandrer inntrykket seg og det er spennende å se på lenger.

Ikke hold på for lenge
Barn trenger ulik stimulering så pass på signalet om at det er nok slik at du ikke holder på for lenge. Noen barn synes 5 minutter er nok – andre trenger mer underholdning.Noen barn er sarte, så da vil masse underholdning bli for mye. Andre kjeder seg lett og er glad i masse underholdning. Prøv å finne ut hvilke type barn du har. Hvis du holder på for lenge kan de starte å gråte fordi de er slitne – så pass på å legge de ganske raskt når de sier de er fornøyd.

Sitte i en vippestol
Etterhvert kan de trene litt på å sitte litt i en vippestol mens du holder på med litt husarbeid. Gi de en bøyle med fargerike leker på stolen. Det er fint med ting som kan byttes ut også, slik at du får forbi og snakker litt og bytter til en ny leke. Den første tiden er det kanskje nok med 5-10 minutter og så kan du øke litt etterhvert. Etter noen minutter kan du legge de under en babygym på gulvet. Det er fint å ligge litt på magen og trene på å løfte hodet også, men da må du nok sitte ved siden av og snakke og underholde litt med å legge leker foran. Fordi den første tiden er de ikke så sterke og vil bare ligge slik noen veldig få minutter.

6-8 mnd mer underholdning
Kanskje du kan legge inn flere runder om dagen. Alle barn liker å bli sunget for. De kan sitte på kneet mens du synger «Ride, ride ranke» eller du kan legge inn dine egne bevegelser til «Bæ,bæ lille lam». Ha litt «Babygym-time» med musikk og bytt ut leker litt i løpet av dagen. Mange barn ligger med masse leker rundt seg på gulvet, men de ligger på samme plass og flytter seg jo ikke. Heng bare opp en leke i babygymmen og skift til en annen innimellom når du går forbi. Da holder de interessen mye lenger. Ha en lekekasse, og legg bort en leke samtidig som du tar frem en ny.
En koseape med mange farger kan være en fin skravlevenn hvis du setter den foran barnet når du skal gjøre noe. Den får da høre hele historien om hvordan dagen har vært.
En bamse kan brukes til å kile – og du får trillende latter i belønning. Du kan lese bok når de klarer å sitte på fanget og kan få oppmerksomheten i korte øyeblikk ved å si «Seee, kua sier møøø» mens du tapper på bildet med fingeren og lager lyd. Noen bøker har knapper med lyd og neste trinn er at de begynner å trykke på knappen selv.

Kos dere sammen med knøttene deres. De sover bedre og gråter mindre hvis dere underholder litt i løpet av dagen. Unntak er TV som gjør de mer stresset.

Mye melk- slitsomt for både mor og barn

Mye melkDenne lille søtingen har blitt 4 uker. Det har vært 4 uker med veldig lite søvn for mor og far fordi hun har vært urolig og har grått mye.
Da begynner velmenende råd å hagle inn. Siden de spriker i alle retninger og motsier hverandre er det ikke lett å vite hva man skal høre på.
Ett typisk råd er at mor spiser mat som gir barnet luft I magen. Maten mor spiser går ned I magen og blir fordøyd og blir til proteiner, fett og karbohydrater og er ikke lenger blomkål, løk, melk, kaffe og alt det andre som man skal holde seg unna. Jeg hører stadig nye ting som man skal holde seg unna. Det er en myte. 0,1 % av barn kan ha melke allergi og en veldig sjelden gang eggeallergi.
Så det er bare å spise som vanlig. Grunnen til at barnet har luft I magen ligger I barnets egen mage.

Jeg har vært på flere besøk og vet at mor har veldig mye melk, mye mer enn denne søtingen klarer å spise. Vi prøver derfor blokkamming for å se om det kan hjelpe.
Mor starter på morgenen med å tømme brystene helt med en pumpe. Hun skal holde på til det bare drypper. På første tømming er det 150 ml på høyre side og 90 ml på venstre. Noen mammaer er bare helt unike. Tenk amming hver time og gråting imellom og hun produserer forsatt så mye melk. Her er det mange melkekjertler som jobber.
Så lager vi en plan for det neste døgnet. Høyre bryst er på «vakt» I 3 timer og hver gang hun vil ha mat legger mor til på den siden. Etter 3 timer tar venstre over.
Hun får så mye melk at hun ikke klarer å svelge unna. Etter noen sug blir hun urolig og spreller og kaver. Mor og far har tenkt at hun har vondt i magen og har gått rundt og bysset henne. Noen ganger er det luft, men ganske ofte har hun nok bare strevd med å svelge fort nok, så når de har bysset henne har hun grått fordi hun er mer sulten.
Jeg sitter ved siden av mor når hun ammer. Når lillepusen spreller ber jeg mor gi henne en liten pause. Så ammer hun litt igjen før ny pause. Jeg teller 40 pauser på 20 minutter. Når en ser på andre ammet er det jo vanligvis slik at barna ligger stille og avslappet og suger og suger. Armene ligger slappe ved siden av kroppen. Mor må bare venne seg til at hun må amme litt annerledes. På slutten blir hun litt roligere og det går lenger mellom pausene. Mor lurer på hvor lenge hun skal holde på. Så lenge hun ammer ivrig igjen når hun legger henne til vil hun ha mer.
Nå som hun gjør det på denne måten får knøtten I seg mer melk og klarer å tømme brystet bedre. Da blir hun mettere.
Så skifter vi bleie og så kan mor stimulere henne litt ca 15 min. Holde noen leker foran henne, se ut av vinduet. Når hun gråter litt og gjesper er hun klar for å sove igjen. Vi pakker henne godt inn I et teppe og hun sovner nesten med en gang. Hun er så søt. Lager masse søte lyder i søvne.
Jeg sender spent en sms til mor neste dag. Hvordan ble natten ? Det har gått så mye bedre. Hun har fått ett nytt barn som er mye mer rolig og fornøyd og tilogmed kan ligge å snakke med lekene på babygymmen.
Natten har vært så mye roligere. Hun har ammet og sovnet ganske raskt igjen etterpå. Stor forbedring fra gråtenettene.
Mor har tømt brystene igjen. Det er fortsatt 150 og 90 ml. Hun må fortsette med blokkamming til vi ser det er litt mindre.
Godt for pappa også som endelig kan sove litt han også. Han har vært kjempesnill og har gått timevis på natten og bysset en liten gråtende snupp. Godt å være to når starten er så slitsom.
Har ikke hørt fra dem ennå i dag. Kanskje det betyr gode nyheter at de har fått sovet lenge I dag.
Det er lurt at du har kontakt med en ammeveileder eller helsesøster før du starter med blokkamming slik at du er sikker på at det passer for deg. Knøtten må veies også slik at vi vet at hun går fint opp I vekt. Når vi ser at det har blitt mindre melk går mor tilbake til vanlig amming.

Livet blir satt litt på vent med en nyfødt i huset

Livet blir satt litt på ventDu har kommet hjem med en liten nyfødt fra sykehuset. Ammingen har så vidt kommet igang og du er litt matt pga mangelen på søvn. Men du er litt «high» pga det fantastiske lille nurket du har fått.
4 uker senere er du kanskje litt mer matt og sliten. Nattamming og gråting gjør at du er litt tappet for energi. Var det ikke slik at småknøtt ammer hver 3 time og sover som små engler i mellom. Mor kan pusle rundt I sitt lille hjem og lukten av nybakt møter gjester som kommer på besøk.
Det er mange som begynner å stresse litt på denne tiden. Mellom 1 og 2 mnd er det mange som tenker at de gjør noe feil, eller har for lite melk fordi knøtten ikke følger 3 timers mønsteret. De våkner flere ganger hver natt og
– så begynner rådene å hagle inn.
Men de hjelper lite. Knøtten fortsetter å våkne og vill ha mat ofte. Du må stå opp 2-3 ganger hver natt og knøtten sover bare når han ligger inntil deg. Nesten umulig å legge han I bagen sin. 30 min senere så gråter han igjen.
Du må forandre måten du tenker på. En liten knøtt ammer hver time noen ganger, andre ganger hver 2 time. Noen ganger vil knøtten amme 3-4 ganger etter hverandre med bare korte pauser. Hvis du lager et ruteark for en uke og fargelegger gult på hvert klokkeslett han har ammet og blått når han sover vil du se at ingen av dagene er like. Så slutt å streve med å få sjeldnere amming. Det er ikke verd energien – fordi du ikke får det til. Dette mente man var riktig på 60 tallet. Alle mødre fikk beskjed om å følge faste tider. Det gjorde at mødrene mistet melken eller fikk brystbetennelse og veldig få fikk til amming.
Fra nyfødt til 3 mnd er det best å ta dagen som den kommer. Prøv å ta deg noen lurer på dagen hvis natten har vært slitsom. Ikke tenk så mye på hvor lenge siden det er siden du ammet. La knøtten få en skvett ganske ofte når de er våkne og gi gjerne en kosepupp når de skal sove igjen. På denne måten sikrer du god produksjon av melk og knøtten legger fint på seg. Får minsten i seg godt med mat på dagen trenger de ikke amme så ofte på natten.
Når lilleprinsen er 3 mnd skjer det litt endringer frem mot han blir 6 mnd. Han er sterkere så antagelig ammer han mer og raskere, hvis han ikke er en liten luring som har stort sugebehov. Da kunne han amme hele døgnet i ett sett hvis han fikk lov. Han ammer forsatt 8-10 ganger I døgnet – så ingen lettelse der og 1-3 ganger på natten.
Når han blir 6 mnd begynner han med litt mat og skal trene seg på litt ulike smaker de neste ukene. Gradvis innfører du måltider og nå kan du begynne å tenke faste tider og litt mer system på dagene. Amming kommer litt innimellom maten.
Hvis du har en knøtt på 2 måneder har du 4 måneder igjen med selvregulert amming. Flytt fokus. Nyt tiden og tenk på hvor viktig det er at de får masse kroppskontakt. De vil helst bli bært og være sammen med dere. Du får er rolig barn hvis du koser mye. Det er trygt og godt nær mor og far. Du får ikke gjort så mye annet denne tiden, så le litt av hybelkaninene som fyker avsted.

Barneoppdagelse

12-2015 Barneoppdagelse
Nei, det er ikke skrivefeil, men en viktig ting å tenke på før du oppdrar barna dine. Hvorfor er 2 åringen din sinna ? Bruk ett par minutter og sett deg på huk eller ta barnet på fanget og finn ut hva som har blitt dumt.
Julestri, shoppingsentre og barn er en dårlig kombinasjon. Mor og far skal løpe rundt og finne de siste julegavene og handle mat og julepynt. Det krever mye tankevirksomhet. 2 åringen er lei og sliten etter 30 minutter og energien de har i kroppen må brukes. De begynner å stikke av. Mor må løpe etter, for i menneske vrimmelen på et kjøpesenter er det lett å miste en luring ut av syne. Mor går inn I butikken igjen og prøver å huske hva hun var I ferd med å ordne. Gave til tante Grethe. Hun prøver å dele hjernekapasiteten i to og holde øye med toåringen som har begynt å løpe sirkler rundt en hylle i butikken. Utstillingen inneholder bilder og metallbokser. Heldigvis ikke noe som kan knuses.
Hun ser for seg tante Grethe og lurer på om en duk kunne være noe. Løping blir villere og villere. Det en to åring ikke er så flink til å si med ord ennå sier hun med kroppen. Det er så kjedelig, du ser meg ikke og jeg trodde vi skulle gjøre noe gøy sammen.
Mor begynner å bli svett. Bomull i hodet fordi hun må konsentrere seg om flere ting på en gang. Og den irriterende, positive julemusikken gnager i ørene. «Sleybells tingeling». Kan noen skru av bråket så jeg kan klare å tenke.
En liten hånd drar I buksa. «Mamma….». «Snart ferdig venn». Rundene rundt reolen starter igjen. Tante Grethe, tingeling. Plutselig vekkes hun av et brak idet masse bokser raser ut på gulvet. Løping rundt reolen har blitt villere uten at hun har merket det og så sniddet hun borti metallboksene du kan helle vaskepulver over i. Hvem har forresten tid til det..
Hun blir rød og flau og irritert. Kan du ikke bare stå stille lit så mamma kan handle ferdig. Hun begynner å rydde bokser fra gulvet og stable dem fint igjen. Toåringen hjelper til. Dette er litt hyggelig. Jeg og mamma gjør noe sammen.
En ekspeditør kommer bort og sier «dette fikser jeg». Mor er fortsatt litt flau, men sier takk og tar med seg to åringen på slep til neste butikk. Hun trenger en kjole. Hun setter seg på huk og føler seg veldig pedagogisk når hun forklarer to åringen at mamma trenger en fin kjole og kan hun være snill mens mor prøver.
Såklart. Toåringen starter å skravle om den fine kjolen mor skal få og at hun ønsker seg en rød. De går rundt og kikker og finner flere fine som hun tar med til prøverommet . Toåringen setter seg på stolen i prøverommet slik de har blitt enige om. Hun står i undertøyet når datteren hopper ned og smetter under gardinen. Løping en rundt inne I butikken blir villere og villere. Under kles stativene. Hun ser en av de ansatte går bort til datteren, litt sånn «hvem er dette barnet sitt, kan du vennligst passe litt på» blikk. Hun holder gardinen litt rundt seg og stikker hodet ut. Hun roper på datteren og ber henne komme. Hun kjenner igjen de glitrende rampe øynene. Datteren ler og løper lengre bort. Det har blitt en «kom og ta meg lek» Det koker i hodet til mor. Hun må kle på seg og få tak i datteren før hun stikker ut av butikken. Den ansatte er ikke i hjelpemodus. Hun tar på seg kåpen utenpå undertøyet og husker vesken før hun løper etter datteren.
Mange smiler litt idet hun fyker forbi med nakne bein inni kåpen. Hun er rød I kinnene og blir litt sinna på den lille rakkerungen. Hun tar henne med inn I prøverommet igjen og sier hun må sitte pent mens mor kler på seg. Etter tre sekunder er kålmarken tilbake. Plutselig skjønner mor det. Kålmarken må jo på do. Hun kler på seg så fort hun kan og prøver å rekke toalettet. Selvsagt i 2 etg. De må ta rulletrapp ned. Uroen er gått over i stresset småtripping. Selvsagt lang kø. Hun spør om hun kan gå foran siden datteren er så liten. Noen smiler velvillig, selvsagt , mens andre har lagt igjen det gode humøret hjemme og synes at hun må vente. Men når de ser hennes småtripping forstår de at det haster
Endelig. Det gikk bra. Så er det å unngå at hun tar på noe mens hun venter på at mor vasker hendene også.
Det er nesten vanskelig å gå I gangene fordi det er så utrolig mange mennesker. Datteren blir redd, det er mange som haster avsted uten å se småttingene nede i gulvhøyde. Hun må løfte henne opp og bære henne videre. Hun hører småbarn og babyer gråte. En har grått så lenge at han er helt hes.
Datteren sier hun er sulten. De går mot McDonald’s men når de ser hvor mange folk som er der snur hun. Det er nesten bare ståplass i lekerommet. På en av kafeene finner de et lite bord lengst inne. Bråket fra alle menneskene og rulletrappene dempes og » I’m dreaming of a White Christmas» høres svakt langt borte. Datteren er ganske oppspilt så hun må mase litt for å få henne til å spise mer enn en bit av rundstykker. Er litt vanskelig å tygge for små tenner. Hun river opp små biter og passer på å legge en liten bit salami på hver. Da går det lettere.
Mor sitter og nyter den rolige stunden. Datteren sitter stille og spiser fornøyd. Hun hører etter med et halvt øre på fortellingen om Thea i barnehagen som hadde slått seg. Hun sier Hmm, ok på de rette stedene. Mor forstår at det blir ikke noe kjole i dag og tante Grethe kan hun kjøpe en stor, fin juledekorasjon til. Sammen med tegningen fra datteren blir det en gave hun blir glad for.
I morgen skal hun tilkalle forsterkninger. Kanskje pappan kan ta en tur i parken med datteren slik at hun kan gå alene, eller kanskje mormor synes det er koselig med litt besøk som kan tjuvstarte på å smake julebaksten. Hun har hatt julepynten hus i over en uke og alle kaker og gaver i boks. Det begynner å ligne en plan.
Mor lager en liste med gavene som er igjen slik at hun ikke glemmer noen. Når hun kommer ut i bilen må hun nesten le. Hun glemte tante Grethe. Egentlig har hun brukt en hel dag uten å få gjort en eneste ting.
Hun smiler litt oppgitt og «den flinke piken» inni henne tenker på alt hun ikke har fått gjort ennå. Plutselig kjenner hun noen barne armer rundt halsen og en liten luring klemmer henne og sier «mamman min «. Så heldig hun er. Julaften kommer til å bli så fin pga av denne lille søtingen og ingen kommer til å legge merke til om vinduene eller gulvene er vasket. Hun får bare tenne mange stearinlys og høre på gledeshyl når en liten knøtt blir glad for besteforeldre besøk og julegaver.
(bildet er av min lille søte fotomodell )