Referanser

Margrete: Da jeg var gravid med vår gutt nummer 2, ofret jeg ikke den forestående ammingen en tanke. Jeg var mest spent på hvordan fødselen skulle gå, hvordan storebror skulle takle en utfordrer i huset og hvordan det skulle bli å være tobarnsforeldre. Det å amme regnet jeg med at skulle gå på autopilot, siden det var så og si problemfritt med førstemann.
–
Men da gutten endelig kom, skjønte jeg at ammingen måtte læres på nytt av meg, og fra scratch hos den lille nyfødte. David gapte ikke høyt nok i starten, og feil sugeteknikk kombinert med feil høyde på putene i fanget mitt gjorde at jeg fikk store sår på begge brystknoppene.
–
Iløpet av et par uker etter fødselen var det blitt uutholdelig vondt, og jeg hadde utviklet en sperre for å legge gutten min til brystet – fordi jeg visste at det kom til å volde blod, svette og tårer.
–
Hvordan dette hadde gått dersom jeg ikke hadde kommet i kontakt med Kari, er jeg usikker på – sannsynligvis hadde jeg sluttet å amme etter disse to første ukene. Men etter anbefaling fra en venninne tok jeg kontakt med Kari, og hun kom innom samme kveld, som en reddende engel.
– 
Kari hjalp meg med å justere putene til riktig høyde, og vi øvde på å legge gutten min riktig til brystet. Jeg fikk låne pumpe for å avlaste sårene fra Davids suging, og jeg fikk tips om riktig ammeinnlegg, pleie/stell av sårene, og tips om sårsalver og «gnagsårplaster». Jeg begynte å føre dagbok over når og hvor mye David spiste. Så da Kari gikk den kvelden, hadde jeg begynt å se lys i tunnelen – dette skulle jeg klare.
– 
Og det gjorde jeg! Etter hard jobbing. Og underveis hadde jeg full støtte fra Kari – hun kom på flere hjemmebesøk, og hadde alltid satt av god tid til meg. Det var fint å ha en som kom utenfra og så fremgangen, for i min egen lille ammeboble var det vanskelig å se noe annet enn problemene av og til.
– 
Idag er jeg veldig takknemlig for at Kari var så tålmodig, for uten henne hadde jeg ikke klart det! Hun svarte alltid på telefon og melding når jeg trengte det, og fulgte opp i hele perioden etter det første besøket, helt til sårene var grodd og ammingen gikk fint. Snakk om oppbacking! Tusen takk, Kari!
–
Kristin & Kristian: For mange førstefødte er ammingen en utfordring med å komme igang med melkeproduksjonen og det å ha nok melk ifht hva barnet krever. Da jeg fødte sønnen vår i 2011 var problemet mitt det absolutt motsatte. Jeg hadde masse melk! For mye melk. Guttungen klarte ikke svelge unna og det endte som oftest med mye søl og ikke minst fikk han mye luft i magen da han fikk i seg for mye luft også i starten av hver ammestund. Ammingen ble derfor en ganske stressende og slitsom stund og det absolutt motsatte av hva jeg hadde sett for meg. Det skulle jo være en kosestund mellom meg og min sønn!

Gjennom min mor kom jeg så heldigvis i kontakt med Kari. Hun kom med gode tips om å pumpe meg litt først. Dermed fikk guttungen et mye bedre grep, han svelget mindre luft og ikke minst så ble det en kosestund mellom oss slik jeg hadde sett for meg.

Kari hjalp meg også med å føre dagbok for å få oversikt over hvor mye melk han fikk i seg og hvor ofte. Dette hjalp for mitt organiserte hodet som jo mistet all kontroll over mitt eget liv i disse månedene. Jeg fikk en roligere hverdag ved å kunne planlegge litt ifht rutinene vi fikk oss, og det ble heller ikke så stort sjokk når økedagene kom med hyppigere amming enn vanlig.

Kari var en stor hjelp for meg ved ammingen i 2011, og nå når jeg venter vår lille snuppe om noen få uker vet jeg hvem jeg skal kontakte dersom problemene eller utfordringene skulle dukke opp! Hun er en avslappet dame med masse erfaring og vet hvordan hun skal ta vare på oss nybakte mødre på en rolig og behagelig måte.

Tusen takk for hjelpen Kari!

Cathrine TJ: Som takknemlig førstegangsfødende og nybakt mamma til en frisk og flott gutt sommeren 2011, ble det, som for alle nye foreldre, mange endringer og omstillinger i livet på kort tid. Og vi, som de fleste, gjorde vårt aller beste for at den lille gutten skulle få den beste starten på livet som overhodet mulig. Og selv om ingen av oss hadde erfaring med spedbarn fra før, tok det ikke lang tid før bleieskiftene og stell satt i fingertuppene, og dagliglivet på overraskende vis tok form som om det alltid hadde vært slik. Fra forundring over hva det kunne være han gråt for nå, gikk etter få uker over til at vi (trodde) vi kunne skille om han hadde vondt i magen, trengte kos, var trøtt, sulten eller hadde bæsj opp til nakken, og mestringsfølelsen i foreldrerollen tok også form. Men enkelte dager gikk det meste på tverke, hvor ingenting syntes å hjelpe. Var han sulten ennå? Har han spist for mye? Fikk han nok melk? La han på seg slik han skulle? Det var mange spørsmål, men kontakten med helsestasjonen ble dessverre ikke helt som forventet. Fortvilelsen hos både foreldre og barn bare økte, og selvtilliten sank raskt. Ved et den gang tilfeldig sammentreff, fikk vi hjelp av Kari. Forankret i moderne og oppdatert forskning og formidlet med omsorg fikk vi veiledning i amming, bruk av brystpumpe, økedager (aldri hørt om!), råd ved betennelse, hvor mye melk trenger et spedbarn, og hvordan vite om barnet får i seg nok. Og kanskje like viktig, støtte på oss som foreldre og jevn oppfølging i tiden etter, hvor både vi og sønnen vår raskt fikk en ny og god hverdag, og selvtilliten og roen kom tilbake. En skulle kanskje ønsket at barselavdelingene og helsestasjonene hadde sittet på samme kompetanse, men nå som jeg venter en ny liten gutt om noen måneder, er det ingen tvil om hvor jeg vil oppsøke hjelp neste gang.

Cathrine: Bastian var nesten 4 mnd da Kari kom til meg. Jeg hadde strevd en stund med tette melkeganger og følte at melkeproduksjonen var på vei ned. Jeg tenkte at nå nærmet det seg slutten på ammingen og at 3 mnd ikke var så ille, selv om jeg gjerne skulle fortsatt lenger. Da jeg kontaktet Kari, satte i gang med en plan for å øke produksjonen. Jeg begynte blant annet med pumping, hyppigere amming og mer nattamming for å se om det hjalp. Og det gjorde det etter bare få dager. Mens Kari var hos meg, fikk vi sjekket ut hvor mye melk Bastian fikk av meg og hvor mye han egentlig ønsket. Ved hjelp av Kari`s plan og nøye oppfølging i flere dager, økte produksjonen og også de tette melkegangene forsvant. Karis varme, ro, tålmodighet og omsorg gjorde at det var lett å slappe av, komme med spørsmål og ta i mot info. Jeg ville ikke nølt med å kontakte henne igjen dersom jeg skulle ha behov. Nå er Bastian 9 mnd og jeg ammer fortsatt. Det hadde jeg nok ikke gjort dersom jeg ikke hadde fått så god hjelp av Kari.